Denne gangen vil jeg ta dere med på langtur i grenselandet mellom Hamarøy og Steigen. Jeg tror dette er den fineste turen jeg har gått og den viser indrefileten i Hamarøy og Steigen, synes nå jeg da.  

På denne turen er det lurt å ha to biler slik at en slipper den lange gåturen på veien fra Makkvatnet og tilbake til bilen. Den er lang kan jeg underskrive når beina er slitne etter en lang tur i fjellheimen.

I dette området er det beitende husdyr så husk båndtvangen hvis du har hund, og hold god avstand fra dyrene da de lett blir skremt.

Finere tur skal man lete lenge etter, og vi starter etter å ha parkert bilen ved åpningen av Steigentunnelen på Tømmernes-siden. Gå anleggsveien som fører nesten opp til Lielvvatnet. Ta deg ned til utløpet av dette vatnet. Det er mulig du må vasse for å komme deg over elva, men de gangene jeg har gått her, har jeg berget i turskoene.

Gå videre etter mosegrodde berg til Gjeterholvatnet mens du beundrer den flotte utsikten mot Litjforra og fjellene der omkring. Vel oppe ved det vakre Gjeterholvatnet kan du nyte det krystallklare vatnet og ta første matpausen. Kanskje et bad frister?  

Ta deg så via skråningen oppover Gjeterholtinden i sør og så ned til Lysverkvatnet. Går du ikke opp først, så kommer du i noe bratt terreng, så det er best å ta denne stigningen.

Terrenget rundt Lysverkvatnet er jo en gave i seg selv. Her må du krysse der elva renner ut av Lysverkvatne, og hvorfor ikke ta en fotopause her?

På ny må du gå litt oppover nordsiden av Løfjellet før du går nedover til Løelvvatnet og krysser det der elva renner ut. Elvene ut av disse vannene danner flotte fosser som er utrolig fotogene.

Fra Løelvvatnet må du opp litt igjen slik at du går på hylla i Slottlifjellet, før du går ned til det lille vatnet du møter.  Har ikke funnet noe navn på dette. Det er i grunnen flott dette med at du går opp og ned langs disse flotte fjellvannene, da får du en fin utsikt over vannene før du krysser elvene.

Du tar deg på nytt noe opp igjen og kommer til det flotteste av alle - Kalvtindvatnet. Det ligger klemt inn til fjellveggen i Kalvtinden, og elva ut av vannet er cirka to meter før den går over i en høy og flott foss. Her er det tid for matpause nummer to, og frem med fotoapparatet igjen.

På nytt må du opp noen meter før du går på den lange lia ned til veien fra Rota til Hopen. Utsikten til fjellheimen er hele tiden formidabel og selv om du har trette bein, vet du nok å ta med deg minnene.  Og når du kommer ned til veien vet jeg at du er glad for at du har en bil stående her.