Av: Wenche Skallerud (Sp), leder Senterkvinnene og Siv Mossleth (Sp), stortingsrepresentant for Nordland og medlem i helse- og omsorgskomiteen

Vi kan ikke snakke om likestilling uten å snakke om helse. Kvinner og menn har ulik biologi, rammes av ulike sykdommer og har forskjellig sykefravær. Kvinnehelseutvalget har avdekket omfattende forskjellsbehandling og kunnskapsmangel som rammer kvinner spesielt. I tillegg forsterker sykehusenes finansieringssystem disse ulikhetene.

Helseforskning har i stor grad vært rettet mot menn, og sykdommer som kun rammer kvinner er underfinansiert. Det er lange ventetider på behandling for vanlige plager som kronisk og smertefull opphopning av fettvev i bein og armer (lipødem), endometriose og fødselsskader. Mange steder i landet mangler dessuten nødvendig kompetanse på kvinnehelse.

Kvinner rammes oftere enn menn av kroniske plager som behandles av fastlegen i stedet for på sykehus. Dette gir sykdommene lavere status, fører til store forskjeller i behandlingsrutiner og øker risikoen for langvarige plager og sykefravær.

For å bedre kvinnehelsen og samtidig redusere sykefraværet, må vi øke kunnskapen og bevisstheten om helseutfordringer som særlig rammer kvinner. Bedre informasjon om celleprøver, kjønnssykdommer og håndtering av menstruasjonssmerter vil gi kvinner bedre forutsetninger for å ta vare på egen helse. I arbeidslivet må det legges bedre til rette for kvinner gjennom fleksible arbeidstider, hjemmekontor og tiltak som ivaretar kvinner i graviditet, overgangsalder og under menstruasjon. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet.

Forebyggende tiltak som regelmessige helseundersøkelser og god tilgang til fysioterapi og mental helse-støtte vil kunne forhindre at helseproblemer utvikler seg til alvorlige tilstander. Kvinner bærer også ofte en stor omsorgsbyrde for både barn og eldre, noe som øker stress og helsebelastning. Bedre støtteordninger for barnepass og eldreomsorg vil kunne lette denne byrden og dermed også redusere belastningsrelatert sykefravær.

Samtidig må vi styrke forskningen på kvinnehelse og sørge for at medisinsk utdanning inkluderer et tydeligere kjønnsperspektiv. Økt forståelse og kunnskap blant helsepersonell vil bidra til bedre diagnostisering og behandling av kvinners helseproblemer.

En milliard til kvinnehelse – en investering i samfunnet
Senterkvinnene krever én milliard kroner til kvinnehelse, slik Kvinnehelseutvalget har anbefalt. Dette er en investering i samfunnet, fordi rask og riktig behandling gir færre langvarige helseplager. Det er også god bedriftsøkonomi å redusere sykefraværet. Men viktigst av alt: Det vil gi bedre livskvalitet for kvinner som i dag lever med helseplager som kan behandles eller forebygges.