Av: Shahnaz Amin, seniorrådgiver, likestillingssenteret KUN

25. november markeres den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Dagen er en påminnelse om en av verdens mest alvorlige menneskerettighetskriser. Globalt rammer vold mot kvinner og millioner, og som har  dyptgripende konsekvenser for enkeltpersoner, familier, samfunnet og for verden. Tallene taler sitt brutale språk:[1]

• 1 av 3 kvinner opplever fysisk eller seksuell vold i løpet av livet.
• 137 kvinner blir drept av et familiemedlem hver eneste dag.
• 650 millioner jenter og kvinner ble gift før de fylte 18 år.
• 200 millioner har vært utsatt for kjønnslemlestelse.

Bak hvert tall finnes et liv, en historie, en drøm som ble knust.

Hvorfor skjer dette fortsatt: Når vi tier, gir vi voldsutøveren makt:

Fordi vi tier. Taushet er en av de mest effektive strategiene som beskytter overgripere. Når vi unnlater å snakke om vold, når vi lar skam og tabu styre, gir vi makt til de som utøver vold. Vi har skapt en virkelighet der det er tabu å snakke om å ha vært utsatt  for vold – mens selve volden ikke er tabu. Denne dynamikken gjør ofrene ansvarlige for å håndtere konsekvensene, mens voldsutøveren går fri.

Vold oppstår ikke i et vakuum. Den er et resultat av dypt forankrede systemiske normer, kulturelle praksiser og språklige mønstre som beskytter voldsutøvere og marginaliserer ofrene. Disse strukturene skaper et samfunn der makt og kontroll opprettholdes gjennom stillhet.

Vi lever i et samfunn som reagerer med medlidenhet – «stakkars deg» – til den utsatte, men sjelden stiller spørsmål ved hvorfor voldsutøveren får leve et normalt liv. Denne asymmetrien er farlig. Den normaliserer vold, skyver ansvaret over på ofrene og gir overgripere rom til å fortsette.

Taushet er ikke nøytral. Den er aktiv. Den beskytter overgripere, ikke ofrene. Når vi tier, blir vi en del av problemet. Når vi snakker, bryter vi mønstre.

Forebygging – nøkkelen til endring

Forebygging må være vår prioritet. WHO anslår at forebyggende tiltak kan redusere vold med opptil 40 %[2].

Hver voldshandling har en forhistorie. Tidlig identifisering av risikofaktorer og opplæring i respekt og grensesetting kan stoppe spiralen før den starter. Forebygging handler om mer enn kampanjer – det handler om strukturelle endringer:

• Politikere må styrke lovverk og støttesystemer, og implementere handlingsplaner som følger FN-konvensjoner.
• Media må endre narrativet – fokusere på utøver, ikke offer. Språket vårt former virkeligheten. Hvorfor sier vi «1 av 10 er et offer» i stedet for «1 av 10 er en voldsutøver»?
• Alle må snakke høyt. Taushet beskytter overgripere, ikke ofrene.

Språkets makt

Vi må endre måten vi snakker om vold. Når vi sier «hen er et offer», binder vi volden til den utsatte og frigjør voldsutøveren fra handlingen. Ingen velger å bli et offer. Vi må bruke språket til å synliggjøre ansvar: «Hen er en voldsutøver» – ikke «hen er  et offer». Språket vårt kan enten opprettholde urett eller være med å skape endring.

Et felles ansvar

Vold er ikke kultur – det er ukultur. Godhet er ikke svakhet – det er styrke. Vi må handle nå for å skape et samfunn der alle kan leve trygt og verdig. Dette er ikke en kamp mellom menn og kvinner, men en kamp for menneskelig verdighet. Vi er alle en del av  samme samfunn, og vi påvirker hverandre. Som Gro Harlem Brundtland sa: «Alt henger sammen med alt.» Og Martin Luther King Jr. minnet oss om at «det som skader oss mest, er ikke de onde menneskers handlinger, men de gode menneskers stillhet.»

Kulturtilpassede kampanjer

Globale bevisstgjøringsprogrammer feiler ofte fordi de ikke er kultursensitive. T-skjorter med slagord fungerer i noen land, men ikke i tradisjonelle eller konservative samfunn. Klær og visuelle uttrykk er bærere av identitet og verdier. Kulturtilpassede av bevisstgjøringskampanjer kan nå grupper som ellers ikke deltar. Dette øker inkludering og gir budskapet legitimitet.

25. november er ikke bare en merkedag – det er en oppfordring til handling. Vold mot kvinner og jenter er ikke et uunngåelig faktum, men et resultat av strukturer vi kan endre. Endring starter med oss: med ordene vi bruker, med stillheten vi bryter, og med handlingene vi tar. Når vi handler, skaper vi fremtid.

[1] https://unric.org/no/den-internasjonale-kvinnedagen

[2] https://www.who.int/publications/i/item/9789241564007