Skogfinneflagget vaier på Engeløya. Foto: Bjørn Anders Nymoen

Liten tro på sannhet og forsoning

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Om kort tid skal tidligere statsråd Dagfinn Høybråten og kommisjonen hans levere sin rapport til Stortinget. Det er både forventninger og skuffelser i sikte i et arbeid færre og færre har tro på.

Det er torsdag 4. mai 2023. Det er nøyaktig 200 år siden 12 rufsete Skogfinner fra grensetraktene mellom Norge og Sverige i sør, la ut på den lange marsjen som for ettertiden gjorde at Skogfinnene, som gruppe, ble skrevet inn i den offentlige virkeligheten som en faktisk eksisterende nasjonal minoritet.

Handlingen var framoverrettet. Tausheten var brutt. 

Den rufsete gjengen dro nemlig til unionens hovedstad Stockholm med krav om å få møte kongen. De bragte med seg en petisjon underskrevet av 600 skogfinner fra begge sider av grensen. Et hovedkrav var å få opprettet et eget, felles kirkesokn med finskspråklige prester, på tvers av riksgrensen. 

Og de fikk faktisk foretrede for kong Carl Johan 4. mai 1823. Dog ble ingen av kravene deres innfridd. 

Hele marsjen var en modig bragd da det var forbudt ved lov å samle allmuen til protest og aksjon mot myndighetene. På den tida risikerte man faktisk noe ved å finne på slikt.

Denne historien er ikke bare dagsaktuell, men føyer seg inn i en lang rekke lignende saker fra samer, kvener og skogfinner i nyere historie.

Så hvor står vi idag egentlig?

Kommisjonen

Den 1. juni skal Sannhets- og forsoningskommisjonen levere sin rapport til Stortinget om den norske stats fornorsking av samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Rapporten skal blant annet ta opp virkningene av fornorskningspolitikken idag. I tillegg vil kommisjonen foreslå tiltak for å videre øke forsoning mellom minoritetene og Staten. 

– "Samer, kvener og norskfinner har store forventninger til kommisjonen som skal finne sannheten om fornorskningen. – Det kan hende at folk har litt for store forventninger", sa leder av kommisjonen, Dagfinn Høybråten, til NRK i 2019.

Ja vel. Idag har vi 2023 og på tampen av kommisjonsarbeidet har vi også fått Fosen-saken. Den skal også inn i historiebøkene.

 

Liten tiltro

Forskningsprosjektet TRUCOM (2020-2024) skal etablere kunnskap om hvordan den norske Sannhets- og forsoningskommisjonen som ble opprettet av Stortinget i 2018, fortolker og iverksetter sitt mandat. 

Ja vel. Så hva har TRUCOM funnet ut om arbeidet i kommisjonen så langt?

Jo, at det er færre som tror på kommisjonens arbeid nå i sluttfasen enn for halvannet år tilbake. 

Dette er basert på tre landsomfattende spørreundersøkelser om folk sine forventninger til kommisjonen. 

Hamsterhjul

Om litt over tre uker skal rapporten overleveres Stortinget. Det er like lang tid som de 12 skogfinnene brukte på å nå Stockholm i 1823. På samme måte som de 12 karene fikk overlevert sine krav til kong Carl Johan, skal kommisjonen overlevere sine tanker til Stortinget. Tanker om forsoning mellom minoritet og stat, basert på åpne møter med berørte grupper og personlige historier. 

Et arbeid som altså færre og færre tror på fører til noe som helst. Det er et hamsterhjul  hørte jeg en si.

Kommiteen selv slår på stortromma 1. juni og etter overrekkelsen til Stortinget skal hele rapporten på 700 sider leses opp høyt på Nationalteateret, etter initiativ fra det kvenske teateret, Kvääniteatteri. Siden det tar 30 timer å lese hele rapporten skal NRK sende hele seansen som sakte-TV. Folk fra alle samfunnslag og med dialekter fra hele Norge skal være med å lese. 

Teateret gjør dette da de mener det er viktig at hele Norge får høre hvordan norske myndigheter har undertrykt den samiske, kvenske, norskfinske og skogfinske befolkningen politisk og hva dette har gjort med majoritetsbefolkningens holdning til disse folkegruppene.

Pen innpakning. Det er lov å vente i spenning.

Av Bjørn Anders Nymoen, Skogfinne i Steigen.

 

 

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.