Av: Else Snoen, lokallagsleder Brystkreftforeningen Bodø og omegn

Nå er det på tide at politikerne prioriterer kvinnehelse! Flere bør inkluderes i Mammografiprogrammet, og kvinner med tett brystvev bør informeres om dette når de går til mammografiscreening.

I 2023 ble over 4000 kvinner diagnostisert med brystkreft i Norge, og tallet er stigende. I 2022 døde over 600 personer av brystkreft. Mammografiprogrammet i Norge tilbyr screening til kvinner i alderen 50 til 69 år, og har gjort dette siden oppstarten i 1995.

Det er godt dokumentert at organisert mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft hos denne aldersgruppen. Brystkreftforeningen mener at det er på høy tid å utvide programmet.

Nyere dokumentasjon fra European Commission Initiative on Breast Cancer (en ekspertgruppe i EU) viser at organisert screening også kan redusere dødeligheten av brystkreft hos kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år. Da er det en selvfølge at screeningalderen bør utvides til å gjelde alle kvinner mellom 45 og 74 år.

Brystkreftforeningen har bedt de store partiene på Stortinget om å prioritere utvidelsen i sine partiprogrammer.

Forskning viser også at kvinner med tett brystvev har økt risiko for brystkreft. Resultater fra norske studier på screenede kvinner i alderen 50 til 69, viser at mellom 30 til 36 prosent har tett brystvev. Likevel blir ikke norske kvinner informert hvis de har det.

Vi er bekymret for at screeningresultatet kan gi falsk trygghet hos denne gruppen, da det er vanskeligere å oppdage brystkreft når brystvevet er tett. Kvinnene bør informeres om at de har høy brysttetthet, slik at de er oppmerksomme hvis det skulle dukke opp symptomer fra brystene.

I 2022 anbefalte den europeiske organisasjonen for brystrøntgenleger at screeningprogrammer bør informere kvinner om deres mammografiske tetthet. Hvorfor har det fortsatt ikke skjedd noe her i Norge?

Kvinner med tett brystvev følges heller ikke opp med tilleggsundersøkelser på en systematisk måte. Dette bør være en rutine hos de kvinnene som har behov for det. I dag er det røntgenleger som tolker resultatene, og de har varierende muligheter til å vurdere og informere om brysttetthet. Det finnes kunstig intelligens-programvare som kan lese mammografibildene og kategorisere tettheten i brystet.

Hvis dette tas i bruk, kan kvinner som møter opp på mammografi få pålitelig informasjon om at de har tett brystvev. Så hvorfor er ikke programvaren tatt i bruk allerede? Brystkreftforeningen tror det handler om penger. Vi håper det ikke handler om nedprioritering av kvinnehelse.

Brystkreftforeningen mener at en forbedring av Mammografiprogrammet vil redde livet til flere kvinner. Kvinner som får oppdaget sin brystkreft tidlig, kan få mer skånsom behandling og kortere behandlingstid. Dermed kan brystkreftpasientene få mer tid sammen med familie og venner, færre sykehusavtaler og mindre bivirkninger og senskader.

Pasientene kan også komme raskere tilbake til hverdagen og arbeidslivet. Dette er vinn-vinn for helseforetakene og samfunnet, både med tanke på kost-nytte og redusert belastning på primær- og spesialisthelsetjenesten.

Brystkreftforeningen krever at politikerne bevilger mer penger til utvidet og individualisert screening nå! KI-verktøy som kan lese screeningbilder, finnes. Når dette tas i bruk, kan kvinner som har tett brystvev følges opp bedre. Videre er det på høy tid at aldersgruppen utvides, slik at alle kvinner i alderen 45 til 74 år inviteres til screening.