Sametingsråd Maja Kristina Jåma. Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Mer bruk av samisk urfolkskunnskap i forvaltning av våre områder

Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Sametingsråd Maja Kristina Jåma.

Sett i lyset av akselererende tap av naturmangfold, klimaendringer og økende arealpress har vi ikke råd til å la være å ta hensyn og vektlegge samisk erfaringsbasert kunnskap i forvaltning av arealer og ressurser i samiske områder fremover. Vi trenger endring i både lovverk og praksis.

Samisk urfolkskunnskap er et levende, dynamisk og helhetlig kunnskapssystem, som oppdateres og testes kontinuerlig i utøvelsen av samiske næringer, og høstingspraksiser. Dette kunnskapssystemet er tett knyttet til språk og verdier, og som naturlig gjennom praksiser overføres fra generasjon til generasjon.

Men samisk urfolkskunnskap har relevans så lenge kulturen er levende, og så lenge det er mulig å utøve disse næringene og kulturelle praksisene, enten det er knyttet til reindrift, jordbruk, jakt, fiske eller høsting. Naturavtalen er tydelig på at dersom målene om mer bevaring av naturmangfoldet skal kunne nås, er det avgjørende at urfolkskunnskap respekteres, dokumenteres og bevares.

Til tross for 15 år med Naturmangfoldlovens krav om vektlegging av erfaringsbasert kunnskap i beslutninger om bruk og vern av naturen, inkluderes samisk urfolkskunnskap i beslutninger fortsatt i svært begrenset omfang.

Sametingsrådet mener derfor det er behov endringer både i regelverket og praksis, dersom samisk urfolkskunnskap skal kunne spille en rolle fremover. Regjeringen bør nå kunne se betydningen av å benytte den kunnskapen som allerede finnes som en fordel i bevaring av naturmangfold, og som styrke i naturkrisen.

Derfor bør regjeringen tilrettelegge for å styrke samiske samfunnets, samiske organisasjoners og kunnskapbærernes kapasitet til å bevare, dokumentere og formidle samisk urfolkskunnskap, for videre å kunne delta i beslutningsprosesser om bruk og bevaring av arealer og ressurser med sin kunnskap på en hensiktsmessig måte.

Uten involvering av de som er kunnskapsbærerne vil man ikke kunne nytte seg fullt ut av, eller kunne forstå helheten, sammenhengene og verdiene knyttet til bruken av naturen.

Sametinget har tidligere behandlet forventninger til nasjonal implementering av Naturavtalen og bevaring av naturmangfold og kommet med en rekke forslag som kan bidra til løsning av naturkrisen vi befinner oss i.  Sentralt er behovet for mer bruk av urfolkskunnskap i areal- og miljøforvaltningen, noe som Sametingets plenum skal debattere nærmere i egen sak i juni.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.