Av: Åpent brev til kommunstyret i Hábmer – Hamarøy fra styret i Viejega mánájgárddev/ Jørgen Kintel, Inga Mikkelsen og Vegar Bæhr

Vi mener at det er både nødvendig og rettferdig å gi barnehagen vår noen fortrinn dersom arbeidet med å redde det som er igjen av det lulesamiske språket skal lykkes. Nå skal dere få høre hvorfor.

Tilsynelatende trivielle politiske spørsmål – sett med norske briller – kan noen ganger fortone seg som helt eksistensielle om de sees fra et samisk perspektiv. Våre egne hverdagshelter, de som jobber med videreføring av samisk språk og kultur til barn og unge, vet dette veldig godt. Den immaterielle kulturarven vår er både skjør og krevende å ta vare på. Samtidig er den helt umistelig, for det er den som holder vår verden oppe og som gjør oss til dem vi er.

Torsdag forrige uke avga Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Rapporten slår ettertrykkelig fast at skadevirkningene av over hundre år med systematisk fornorskning har vært enorme. Kommisjonen peker dessuten på at fornorskningsprosessene forsatt pågår, blant annet fordi de sitter så dypt i samfunnsstrukturene og holdningene våre. Det er viktig at alle faktisk erkjenner dette, og at vi sammen forsøker å gjøre noe med det.

Alt det enestående språkarbeidet som personalet i barnehagen vår legger ned hver eneste dag, dreier seg i praksis om å berge stumpene. Om de skal lykkes med dette, så behøves det drahjelp i form av positive særtiltak. Kall det gjerne forskjellsbehandling, men forstå i det minste at det er nødvendig med mottiltak for å klare å stå imot trykket som fortsatt er der etter mange generasjoner med aktiv og vellykket fornorskningspolitikk.

En reelt samiskspråklig barnehage her hos oss utgjør et være eller ikke være for framtiden til lulesamisk språk, verdensanskuelse og tradisjonell kunnskap. Et mer effektivt språkbevaringstiltak enn en slik arena hvor barna våre kan bade i språket hver eneste dag fins ikke. Over tredve års erfaring med drift av lulesamiskspråklig barnehage på Drag har vist at det er mulig å gjøre barn fra språksvake hjem produktivt samiskspråklige, men at språkmiljøet i seg selv er skjørt, og at det er helt avgjørende med gode rammebetingelser for å kunne lykkes på sikt.

I forbindelse med budsjettbehandlingen før jul, vedtok Sametinget å opprette en treårig prøveordning med dekning av foreldrebetalingen i samiske barnehager utenfor tiltakssona. Målet er å finne ut om dette kan stimulere flere foreldre til å velge samiskspråklig barnehage for sine barn. Viejega-styret ser positivt på ordninga, som skal trå i kraft fra høsten av, fordi vi vet at det er flere samiske barn som potensielt kunne ha fått plass hos oss. Forslaget om “å innføre gratis brukerbetaling for plass i kommunale barnehager for registrerte innbyggere i Hamarøy kommune” vil desverre nulle ut den eventuelle effekten Sametingets prøveordning, og dermed fjerne et positivt særtiltak rettet mot en språkinstitusjon som er helt avgjørende for det lulesamiske språkets overlevelse.

Vi er sikre på at det finnes en smidig løsning på problemet. For eksempel kunne kommunen ha tildelt et stipend på størrelse med en vanlig foreldrebetaling til foresatte som velger å ha barna sine i samiskspråklig barnehage. Alternativt kunne kommunen ha brukt midler tilsvarende foreldrebetalinga til tiltak i barnehagen vår som gjør den mer attraktiv å velge. Om dere tar oss med på råd, så finner vi ut av dette sammen, men vi ber i allefall om at Viejega, som i dag er den eneste private barnehagen i kommunen, ikke blir holdt ute fra en eventuell kommunal ordning.