Av: Britt Kristoffersen Løksa, ordfører/suohkanoajvve

Den siste tiden har FRP utløst en serie debattinnlegg i NordSalten Avis. Det første innlegget har allerede fått gode svar, blant annet fra Hamarøy kulturskole. Her burde FRP forstått at debatten var over. I stedet kommer en ny representant på banen, med sine «tilsvar» 5. juni.

Jeg vet ikke om FRPs representanter selv forstår effekten av sin retorikk. Den er ikke akseptabel, og jeg ønsker ikke å bidra til å gi mer liv til en debatt på det nivået. Det er likevel et par ting som er nødt til å bli adressert. Det første gjelder samisk innhold i skolen, og retten til opplæring i og på samisk.

Opplæringsloven gjelder hele landet og i alle kommuner. Det gjør også læreplanverket, som er forskrifter til loven og styrer innholdet i opplæringen. Overordnet del i læreplanverket beskriver opplæringens verdigrunnlag (kap. 1), og her står det om identitet og kulturelt mangfold:  

«Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I Norge er norsk og de samiske språkene sør-, lule- og nordsamisk likeverdige. (...)»

«Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. (...)»

Som nevnt gjelder dette i alle kommuner. Alle elever skal lære om dette, ingen kommunestyrevedtak kan velge det bort.

Det er lovfestet rett til opplæring i og på samisk språk i hele landet. Retten er forskjellig innenfor og utenfor det som loven kaller samiske distrikt. Begrepet samiske distrikt omfatter kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.

I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt sier loven at «minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, [har] rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppa».

Når noen har rett til, betyr det også at kommunene har plikt til å gi opplæring. Ingen kommunestyrer kan vedta seg bort fra det heller. Alle kommuner som gir opplæring i og på samisk får statlig tilskudd basert på rapporterte tall. Det blir mer tilskudd når opplæringa skjer på flere skoler, som hos oss.

I det hele tatt går det ikke an å ønske samisk ut av kommunen, og absolutt ikke ut av skolene. Jeg vil derfor slå fast at FRPs valgløfter ikke tjener annet formål enn å så splid, noe FRP gjør gjennom å late som de kan endre på ting de faktisk ikke kan gjøre noe med (og heldigvis for det!).

Det bringer meg videre til det andre jeg må kommentere. Påstanden som FRP setter frem, om at: «majoritetsbefolkningen i Hamarøy ønsker ikke å være garantister eller bærere for utvikling av samisk språk og kultur».

Denne setningen gjør meg både sint, frustrert og fortvilt. Det er smålig og stygt, så stygt at det for meg fremstår rasistisk. Jeg startet innlegget med å si at noen kanskje ikke forstår effekten av det de skriver, men nå er det i så fall på tide at disse noen får hodet opp av sanden. Det er nok nå.

Som ordfører i Hábmera suohkan/Hamarøy kommune kjenner jeg Hamarøysamfunnet ganske godt, og jeg er overbevisst om at det FRP skriver, ikke er holdningen til veldig mange. Det bekrefter også arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Den ble enstemmig vedtatt i kommunestyret sist høst, men den er nok vel så mye innbyggernes dokument, etter mange folkemøter og bred medvirkning. Det samfunnsdelen sier på vegne av oss alle sammen i Hábmer/Hamarøy, er at mangfold er en ressurs og at vi skal gi det lulesamiske fortsatt plass og synlighet i kommunen vår. Vi sier at unge lulesamer skal oppleve trygghet om sin identitet. Og vi sier at vi skal motarbeide alle former for diskriminering og hets. Dette forplikter, og det forventer jeg at alle tar ansvar for.