26-åringen sitter hjemme i sin egen stue i Narvik etter et av sitt livs verste år.

NordSalten Avis har skrevet om den tapre unge damen tidligere. I 2022 skrev den tidligere bloggeren på sin Facbook-profil at hun ikke ønsket å leve lenger etter årevis med mobbing:

«Kjære mobbere, tusen takk… Dere ødela meg totalt. Kommentarene deres knuste hjertet mitt, ødela selvtilliten min og fikk meg til å ønske å ta mitt eget liv…»

Men Victoria ga ikke opp, og kjempet seg forbi de som bidro til et svært mørkt kapittel i den unge tøffe kvinnens  liv.

Oppsummerer

Et nytt år med blanke ark og fargestifter til. 

På årets siste dag oppsummerer de fleste av oss året som har gått, og ønsker for det som kommer. Facebook er full av gode nyttårsønsker for familie, venner – og naboer. Ingen av oss vet hvordan neste års oppsummering blir. Men vi håper. Håper på gode dager for oss selv og alle rundt oss. Og så vet vi at det ikke alltid blir slik vi håper og ønsker.

Victoria vet det så alt for godt. Ett døgn før det nye året ringer inn forteller hun på sin egen Facebook-profil om et år som ikke akkurat har vært hennes beste venn. Et år der hun har levd med sterke smerter hver eneste dag. Smerter som har styrt hverdagen, og hindret henne i å gjøre de tingene hun har hatt lyst til.

Måtte bo hos mamma

26-åringen er født med en genfeil som har ført til en rekke store helseutfordringer opp gjennom livet, og beskriver de to siste årene i livet rett og slett som «dritt».

– Jeg ble operert i ryggen i mars 2023. Før det var jeg sengeliggende i tre måneder og måtte bo hjemme hos mamma. Jeg klarte rett og slett ikke å ta vare på meg selv. Det resulterte i en fullstendig knekk samme sommer. Jeg var utbrent etter å ha levd med enorme smerter over  lang tid.

Håp

Hun bor i egen leilighet i byen. Hun er ikke langt unna verken mamma Wanja Sommerset Henriksen eller pappa Roger Kvanmo. Tryggheten de representerer i datterens liv er uvurderlig.

Når 26-åringen på sin egen måte viderefører bloggen hun hadde sammen med en venninne tidligere gjennom innlegg på Facebook, er det ikke for å få medlidenhet. Men å fortelle hvordan livet også kan være. Ikke alle er født friske og raske. Ikke alle får sine nyttårsønsker – eller livsønsker oppfylt. Men det finnes håp. Og det er kanskje det viktigste budskapet på årets siste dag.

Kritisk

– Jeg måtte opereres også i juni i år. De gikk inn og avstivet hele nakken foruten de tre øverste virvlene. Operasjonen på Rikshospitalet skulle bidra til mindre smerter. 

Victoria forteller at hun absolutt ikke var forberedt på det som kom etter operasjonen.

– Jeg lå i de aller mest intense og jævligste smertene jeg har kjent noensinne i mitt liv. Legene klarte ikke å smertelindre meg etter operasjonen. Situasjonen var så kritisk at legene ba pappa komme fra Nord-Norge til sykehuset i Oslo.

Preget

Stemmen skjelver. Hun er fortsatt preget etter et år hun helst bare vil legge bak seg. Historien hennes gjør et sterkt inntrykk på alle som er venner med henne på Facebook.

Kort tid etter at også pappa Roger sto ved sykesenga sammen med mamma Wanja, ble livet for tungt. Victoria forteller at hun slapp taket, og sluttet å kjempe for å leve videre.

Mens mamma Wanja på dette tidspunktet ikke var sikker på om de ville få datteren hjem i livet eller om hun kom fra Oslo i kiste, var pappa Roger overbevist om at Victoria ville overleve.

– Dette har mamma fortalt meg i ettertid. Situasjonen var så kritisk. Jeg ga opp, forteller hun stille på telefon fra leiligheten sin i byen.

Slapp taket

– Jeg har et bilde i hodet mitt om at hånden min slapp taket. Slapp taket i livet. De fire første døgnene etter operasjonen var de mest kritiske. Etter hvert fant legen en smertestillende medisin som faktisk hjalp meg videre. Ketamin som de egentlig bruker til å bedøve hester. Jeg fikk en pause fra de intense smertene. Jeg kunne igjen le og tøyse sammen med pappa. Gråte sammen med mamma. Ringe til bestevenninna mi. Snakke med familien, og ligge og se litt på mobilen. Livet var tilbake.

– Måtte lære å leve på nytt

Victoria Sommerset Kvanmo tar ikke livet som en selvfølge. Også tiden etter operasjonen har vært veldig vanskelig for henne. Hun forteller at hun var fullstendig psykisk nedbrutt etter det hun hadde vært gjennom. Marerittene fulgte henne i dagene og nettene som kom og gikk.

– Jeg følte jeg ikke hadde kontroll over egen kropp. Det har vært enormt mye å bearbeide psykisk, og jeg har måttet lære meg å leve på nytt. Men med god hjelp fra familie, venner, psykolog og fysioterapeut har jeg kommet meg veldig langt allerede. Jeg har tatt tilbake livet mitt, for jeg er ikke ferdig med det. Jeg har så mye mer jeg skal gjøre, og mange flere minner å skape sammen med de som betyr alt for meg. De som ikke lot meg gi opp.

– Gi aldri opp!

– Jeg gleder meg enormt mye til å si takk og farvel til 2024, og ønske 2025 hjertelig velkommen! Budskapet mitt til alle andre er å aldri gi opp. Livet kan være bekmørkt, men det er alltid en liten flekk av lys der. Det gjelder å finne den, bruke den til beste for deg selv og de rundt deg! Jeg klarer så ekstremt mye mer i dag enn for tre år siden. Operasjonen hjalp meg. Legen som opererte meg var veldig fornøyd med røntgenbildene, og var sjokkert over at jeg var så oppegående så kort tid etter operasjonen. Jeg skulle til kontroll etter seks måneder. Nå er den utsatt til neste sommer. Jeg kommer meg ut med en slik bil som eldre kjører. Jeg hangler rundt, sier Victoria forventningsfull til et nytt år – med nye muligheter!