Av: Aina Borch, partisekretær og 3. kandidat til Sametingsvalget for Nordkalottfolket

Språk og kultur starter med barna – de er den aller viktigste ressursen for å sikre språket til fremtidige generasjoner. Hvis vi ikke klarer å gi dem gode rammer i barnehagen, mister vi noe som aldri kan erstattes.

I dag er det krevende å rekruttere samiske pedagoger, fagarbeidere og assistenter. Dette er en realitet mange samiske barnehager står i – og konsekvensen er at barna får færre voksne rundt seg med den nødvendige språk- og kulturkompetansen. For å endre dette, må vi tenke helhetlig: bemanning, rekruttering og arbeidsvilkår må sees i sammenheng.

Nordkalottfolket vil styrke bemanningen

I Nordkalottfolkets arbeidsprogram for 2025–2029 slår vi fast at vi vil satse på kulturbarnehager, språkbad og samiske læremidler, og vi vil rekruttere flere samiske lærere og barnehagelærere – også gjennom digitale utdanningstilbud. Vi ønsker at samiske barnehager skal være levende språkarenaer der samisk brukes aktivt hele dagen.

Derfor vil vi jobbe for å utvide bemanningsnormen i samiske barnehager. I dag er pedagognormen 18 barn per tre ansatte, med to pedagoger per avdeling. Med arbeidstid fra klokken 07 til 16.30 og ubunden arbeidstid, blir realiteten at mange jobber mye alene i løpet av dagen. Å øke fra tre til fire ansatte per avdeling koster lite i forhold til det kinderegget vi får igjen: mer tid til hvert barn, bedre språkstøtte og tryggere oppfølging av barnas psykiske helse.

Foreldrene er en del av løsningen

Nordkalottfolket har også en klar politikk på at barn og foreldre skal kunne lære samisk sammen. Språket må leve i hjemmet, ikke bare i barnehagen. Derfor vil vi styrke tilbudet om språkopplæring for foreldre parallelt med barnas språkutvikling. Når hele familien er med, får språket dypere røtter.

I de kvenske miljøene i Porsanger og Nordreisa har man hatt en satsing på kvenske språkreir, som også involverte språkforbilder – eldre som aktivt tok del i språkopplæring i barnehagen. Det ble i tillegg satset på tilbud til foreldre og ansatte, noe som blant annet har resultert i en egen kvensk avdeling i Bærtua barnehage i Porsanger. Et eksempel til etterfølgelse!

Vi må rekruttere for fremtiden

Rekruttering starter tidlig. Vi bør gi ungdom mulighet til å jobbe som assistenter eller i sommerjobber allerede fra de er 15–16 år gamle. Det gir dem en smak av et viktig og meningsfylt yrke – og kan inspirere flere til å ta utdanning som barnehagelærere eller fagarbeidere. Du tenker kanskje at dette kan barnehagene fikse selv, men med stramme statlige rammer er det vanskelig. Et rekrutteringstilskudd for ungdom i barnehage kan være en gullsatsing – hvis det gjøres riktig.

Verdsetting av yrket

Det er et paradoks at ansatte i politi og forsvar kan gå av med tidlig pensjon, mens de som har et av de mest krevende omsorgsyrkene – å jobbe i barnehage – må stå i jobb til de er 67 og 70 år. Skal vi klare å rekruttere og beholde kompetente ansatte, må vi også se på hvordan vi kan gi bedre arbeidsvilkår og en mer bærekraftig yrkeskarriere.

En investering i fremtiden

Dette handler ikke om luksus eller “ekstra gode” tilbud. Det handler om å gi samiske barn likeverdige forutsetninger som andre – og samtidig sikre at språket, kulturen og identiteten deres lever videre. Tidlig innsats gir de største resultatene, og bemanning er nøkkelen.

Hvis vi virkelig mener alvor med å bevare samiske språk og kultur, må vi begynne der det betyr mest – hos barna. Og vi må gi de voksne rundt dem de beste mulighetene til å lykkes.