Av: Aase Refsnes, ordfører i Steigen

Mot alle odds, har Steigen det siste tiåret hatt befolkningsvekst. Det aller mest gledelig er at vi har stor befolkningsvekst iblant den yngste aldergruppen opp til 19 år. Faktisk er Steigen den eneste Salten-kommunen som har hatt vekst i denne aldersgruppen de siste 5 årene. Mye av æren for dette må Steigenmodellen få, som sikrer at ungdommen faktisk ikke flytter fra kommunen. Modellen er ansett som en stor suksess av både elever, lærere, foreldre og næringslivet. Men når fylkesrådet nå skal legge planen for videregående skole for de neste fire årene, er Steigenmodellen ikke en del av planen. Vi er stolt av å være en del av Nordlands minste videregående skole, men når elevene ved Steigenmodellen ikke blir anerkjent når de teller antall elever, fremstår Steigenmodellen som en helt usynlig suksess.  

For dem som ikke kjenner Steigenmodellen, er dette en yrkesfaglig retning, hvor du starter som lærling i bedrift fra dag en. Lærlingene er elever på skolen 2 dager i uka for å få undervisning i for eksempel norsk og matte. Selve fagene i yrkesfaget er det bedriftene som har ansvar for, sammen med opplæringskontorene. Fordelene er mange; ungdommene kan velge mellom et hav av ulike yrkesfag – det er kun avhengig av det næringslivet og offentlig sektor har å tilby av ulike fag. Ungdommene kan bo hjemme og næringslivet sikrer sårt etterspurt rekruttering til sine bedrifter. På Knut Hamsun vgs. i Steigen har ungdom fått starte på 17 ulike yrkesfagsutdanninger. Elevene får da førsteønsket sitt oftere innfridd, noe som øker muligheten for ungdommen vår fullfører videregående skole. Nordlandsforskning viser at Steigenmodellen har nettopp høy gjennomføringsgrad.

Etter 10 år med Steigenmodellen har vi nå et samfunn hvor vi også har aldergruppen mellom 15 -25 pr. I flere årtier har vi eksportert våre største verdier, nemlig ungdommen, ut av kommunen. Samtidig undrer distriktskommuner hvorfor ungdommen flytter? For elevene på Steigenmodellen er også attraktive på arbeidsmarkedet ettersom de har helt oppdatert kompetanse tilpasset næringslivet i Steigen. Derfor er det mange som får fast jobb i Steigen etter endt utdanning.

Jeg er helt overbevist at bruk Steigenmodellen er veien videre for yrkesfag i både distrikt og by i Nordland. Det er selvsagt noen ulemper med en slik utdanning, men som Nordlandsforskning konkluderer, er dette en utdanning med god kvalitet. Vi som opplever Steigenmodellen i hverdagen vår, er overbevist at dette er fremtiden.

Midt i fellesferien sendte fylkesrådet ut en høring om hvordan planen for videregående skole i Nordland de neste fire årene skal se ut. Selv om fylkestinget i Nordland har sagt at de skal brukes såkalte alternative og fleksible opplæringsløp, som Steigenmodellen er, foreslår fylkesrådet nå at slike tilbud er ikke en del av denne fireårige planen, men skal bli avgjort fra år til år. Det vil se at dette kun vil være en usynlig modell, uten noen som helst forutsigbarhet eller fokus fra fylkeskommunen. 

Mangel på annerkjennelse og usynliggjøring fra fylkeskommunen til Steigenmodellen starter ikke der. Når elevtall beskrives presenteres i høringen, inkluderes ikke de 24 ungdommene som får undervisning ved Knut Hamsun Vgs. som Steigenmodell-lærlinger. Denne usynliggjøringen har både kommunen og næringslivet pekt på i nesten enhver anledning over flere år. Det argumenteres at de registreres som lærlinger, som normalt sett ikke er en del av elevmassen. Men Steigenmodell-lærlingene har tross alt 2 hele dager på skolen i 2 år, og er dermed ikke «vanlige» lærlinger. Jeg tør å påstå at hvis fylkesråd og byråkratene i Nordland Fylkeskommunene ønsket å anerkjenne modellen, hadde de fått til en måte å telle også disse elevene. For det er nettopp det de er. Reelle elever som også burde telles når tilbud og tjenester skal fordeles. 

Fylkeskommunen har store ambisjoner med å motvirke ungt utenforskap. Dette er svært bra, og noe vi trenger felles innsats om. Også vi i Steigen har altfor mange unge som står utenfor arbeid og utdanning. Men hvis satsingen skal være troverdig fra fylkeskommunen side, må vi også støtte opp under utdanningsveier som bidrar til mindre utenforskap. Steigenmodellen erstatter to teoritunge år på yrkesfag og tar ungdommene rett ut i praksis, sikrer at ungdommen bor i sitt nærmiljø og øker muligheten for å gå den veien man faktisk ønsker i trygge rammer. 

Usynliggjøring er den vanligste hersketeknikken av de alle. Nå er det opp til fylkesrådet og Fylkestinget å avgjøre om vi fortsatt skal usynliggjøre en suksess som så åpenbart fungerer godt. De aller fleste politikere jeg kjenner er opptatt av både sikre kompetanse til næringslivet og hindre utenforskap. Da trenger vi modige fylkespolitikere som tør å utfordre den klassiske lærlingemodellen i møte med færre elever, rekrutteringsutfordringer og tall på ungdom i utenforskap det er vanskelig å bedre. 

Selv om Steigensamfunnet har et stort eierskap til Steigenmodellen, er modellen faktisk fylkeskommunen sin. Nå er det på tide og gi dette «glemte barnet» kjærligheten den fortjener, både fra fylkesrådet og byråkratiet bak. Det vil gagne hele Nordlandssamfunnet.