– Vi skader oss veldig mange steder hjemme, men det snakkes ikke så mye om og er veldig underrapportert, sier faglig rådgiver Tina Hveem Vislie i skadeforebyggende Forum (Skafor).

I mediene dominerer brann-, trafikk- og drukningsulykker, selv om ulykker i hjemmet er skyld i en mye større andel av små og store skader og ulykkesdødsfall i Norge. Ifølge statistikken fra Folkehelseinstituttet er den vanligste skademåten fall. Brudd etter fall utgjør 49 prosent av hjemmeulykkene.

– Årsaken er ofte snubling, særlig i trapper, terskler eller den klassiske filleryen. Fall på baderomsgulv er også vanlig og kan bli dramatisk, sier Vislie.

Selv om det er mange eldre som skader seg i hjemmet, understreker Skafor at også yngre voksne skader seg ofte.

– Vi vet at menn opp til 45 år er de som skader seg mest. De fleste skadene kan unngås. Sikrer du boligen og blir litt bevisst, vil du ikke bare forebygge store skader. Du vil også unngå mange små uhell, sier Vislie.

Ulovlige trapper

Det er klare regler for utformingen av trapper i boliger, med mål for stigningsvinkel og trinndybde. Trappen skal være avgrenset av vegg eller rekkverk, så man ikke risikerer å falle ut av den. Dessuten skal det være håndløpere – noe å holde i – på begge sider. På befaringer i boliger har sivilarkitekt Anders Kirkhus i Sintef merket seg mange regelbrudd.

– Noen få trapper mangler rekkverk, men over halvparten av trappene mangler håndløper, iallfall på den ene siden. Svært mange vet ikke at det er farlig og ulovlig.

– De farligste trappene er de som er designet enten av boligeier selv eller på oppdrag, for eksempel en sånn fancy bokhylletrapp uten rekkverk eller håndløper, med svevende trinn eller ujevne, smale trinn. De er livsfarlige, sier Kirkhus.

Kjøper du trapp fra en produsent, har du en viss sikring på at stigningen er ok. De ferdigproduserte trappene leveres dessuten med rekkverk og håndløpere i henhold til regler. Mange velger imidlertid å ikke montere disse på én eller begge sider. Neste eier av boligen kan være uvitende om denne historikken.

Kirkhus anbefaler folk å ta en titt på trappene sine, og kanskje ta noen nødvendige grep.

Oppførsel i trapp

Fall i trapp forårsaker rundt 50 dødsfall i året. I tillegg er det svært mange som brekker armer og bein, vrir ankler og får ryggskader.

– Innendørstrapper er verst, og i særklasse de med svingt løp. Det er også farligere å falle mens du går nedover enn oppover. De tallene vi har, tilsier at tre av fire alvorlige fall i trapp skjer på vei nedover i en svingt trapp.

I små svingte trapper kan trinn være veldig smale inne ved vangen.

– Så hold yttersvingen når du går nedover, sier Kirkhus.

Selv om eldre er de som generelt faller mest hjemme, bor de også veldig ofte i boliger uten trapp – derfor er det jevnere fordeling på aldersgruppene som tryner ned trappen.

– Det er også gjerne unge eller voksne som bygger om, som skaffer seg en sånn trapp de kanskje har sett i et interiørmagasin, sier Kirkhus.

Noen ganger er det lite plass til trapp, for eksempel i små leiligheter, og dermed umulig å bygge trappen riktig. Ofte blir lofts- eller kjellertrapper brattere enn kravene i byggeteknisk forskrift.

Falt selv

Daglig leder Eva Jakobson Vaagland i Skafor har personlig erfaring med farene i hjemmet.

– Jeg skulle bare ned en bratt kjellertrapp, og så skled jeg. Jeg hadde begge hendene fulle og fikk ikke grepet tak i noe. Heldigvis gikk det relativt bra, men jeg lå på ryggen nederst i trappen og tenkte på hvor galt det kunne gått. Lærdommen er: «Ha alltid én hånd på rekkverket», sier hun.

I tillegg er det flere grep man ta for å unngå fall, og det meste er bedre enn å gå på sokkelesten hvis man ikke vil skli.

– Men selv om fallulykker er klart største skadeårsak hjemme, bør man ta en liten gjennomgang av mer enn gulv og trapper. I tillegg til fall ligger skålding og kuttskader øverst på statistikken, sier Vaagland.

Jeg skulle bare …

Skafor-rådgiver Vislie understreker at de ikke ønsker at folk skal overbeskytte barn eller polstre hjemmet helt.

– Dette handler ikke om å plassere skyld, men om å skape bevissthet, sier hun.

En klassiker når uhellet er ute, er at vi «skulle bare». For eksempel skal vi bare rekke opp til noe, og balanserer på et ustøtt møbel. Eller vi skal bare håndtere en kjele med brennhet væske på kjøkkenet, eller kutte opp en gjenstridig matvare.

– «Avokadoskade» er nesten opprettet som en egen kategori nå. Legevakter landet over får inn folk som har skadd seg når de deler avokado eller skal fjerne steinen i midten, sier Skafor-leder Vaagland.

Hun ønsker seg flere tilpassede spesialredskaper, og hyller ny og stilig design på skadeforebyggende utstyr. Det finnes for eksempel en egen steinfjerner for nettopp avokado.

Design = mer bruk

– God design på forebyggingsprodukter generelt er veldig smart. Det fører til utbredt bruk, i motsetning til klumpete, institusjonspregede løsninger. Jeg skulle ønske trappedesignere vil ta utfordringen og skape noe som både ser lekkert ut og ivaretar sikkerheten, sier Vaagland.

Hun forteller at etter det kom stiligere løsninger for sko med brodder og pigger, sier 45 prosent av befolkningen at de har skaffet seg slikt til utebruk på glattisen.

– Det har skjedd rekordfort! Vi er også veldig flinke til å sikre arbeidsplassene våre – men av en eller annen grunn er vi ikke like påpasselige hjemme, sier Vaagland.

Risikorydding i hjemmet

* Risikorydding , et prosjekt i regi av Skafor, har utarbeidet flere sjekklister for systematisk gjennomgang av boligen. Sjekklistene hjelper deg å fjerne farer, basert på kunnskap om hvor og hvorfor skadene skjer.

* Sjekk boligen rom for rom. Kjøkkenet er rommet der flest skader skjer, mens trappen er skyld i flest alvorlige fallulykker.

* Fornuftig omgang med varme og elektriske artikler fjerner det meste av risikoen på kjøkkenet.

* Ha tingene du bruker mest, tilgjengelig i arbeidshøyde. Plasser tunge ting nederst i skuffer og skap. Ha en stødig krakk eller gardintrapp tilgjengelig hvis du ikke når de øverste skapene.

* På kjøkkenet er det også mange skarpe og spisse gjenstander. De bør oppbevares og håndteres med forsiktighet.

* Sjekk at det er god nok belysning på kjøkkenet og bad.

* Trappen bør ha tilstrekkelig lys som kan skrus av og på oppe og nede, slik at du ser hvor du går.

* Sørg for at trinn ikke er for glatte, bruk riktig lakktype eller monter anti-skli på trappenesen. Merk nederste og øverste trinn spesielt med kontrastfarge eller annet.

* Trappen skal ha stødige gelendre som gir godt grep på begge sider.

* Tørk raskt opp vann og annet søl fra gulv for å unngå å skli, særlig på badet er dette viktig.

* Hold gulvet ryddig for ledninger og andre snublefeller. Plasser teppekantene slik at du ikke snubler i dem.

* Ha sklisikring under tepper eller matter. Bruk innesko, tøfler eller sokker med såler som ikke sklir.

* Oppbevar medisiner og vaskemidler forsvarlig slik at barn ikke får tak i dem.

Mange hjemmeulykker blir aldri registrert

30 prosent av alle ulykkesskader som registreres, skjer i eller ved bolig/boligområde, men det er store mørketall. Tall fra Skafor viser at 660.000 personer i Norge får medisinsk behandling etter ulykker hvert år. Både somatiske sykehus med skademottak og de kommunale legevaktene skal rapportere detaljert informasjon, men svært mange ulykker og skader havner likevel i statistikken med ukjent sted og årsak.

– Komplettheten for skadedata er dessverre lav. Kun 42 prosent av personskadene i 2020 ble rapportert med detaljert informasjon til Helsedirektoratet, sier seksjonssjef Knut Ivar Johansen ved Avdeling helseregistre i Helsedirektoratet.

– Komplettheten har gått ned de siste årene. I 2020 hadde kun Oslo universitetssykehus komplett rapportering. Flere enheter hadde helt unnlatt å rapportere, sier Johansen.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå øremerket midler slik at fremtidig skadestatistikk kan bli mer pålitelig. Det er fra i år økte ressurser til registrering og analyse av data i helsetjenesten, både hos Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI).

I Folkehelsemeldingen 2018–2019 h adde regjeringen en nullvisjon for alvorlige fallulykker i hjemmet.

«Nullvisjon betyr ikke at vi helt kan unngå alvorlige ulykker i hjemmet, men alle ulykker har en årsak. Ved å sette årsakene i system og ha en kunnskapsbasert tilnærming er det mulig å redusere risikoen for fall og konsekvensene av dem», heter det i meldingen.

[email protected]