Formannskapet i Hamarøy sluttbehandlet mandag 14. september kommunens høringssvar om behov for samiske tilbud, ordninger og tiltak i Vesthavet valgkrets.

Høringen følger blant annet opp Sametingets folkemøte i lulesamisk område i slutten av august. Kommunens hovedbudskap er at oppfølgingen etter fornorskningen må handle om å bygge varige språk-, kunnskaps- og samfunnsstrukturer, ikke bare enkeltstående prosjekter.

I det endelige høringssvaret peker kommunen ut fire hovedområder: Ájluovta skåvllå-Drag skole som lulesamisk profil- og ressursskole med nasjonalt knutepunktansvar, språk- og kulturtilpassede helse- og omsorgstjenester, hele kommunen inn i STN-området og duodjeveiledning og duodjesenter i lulesamisk område.

Nasjonalt knutepunkt

Under behandlingen orienterte administrasjonen om at ett av de viktigste områdene er lulesamisk opplæring og hvilken rolle Drag skole skal ha framover.

Kommunen viser til at skolen har mer enn 30 års erfaring med parallelle opplæringsløp på norsk og lulesamisk, og omtaler den som den eneste skolen i Norge med et førstespråklig opplæringsløp der alle fag kan undervises på lulesamisk.

Kommunen mener derfor at skolens funksjon går langt ut over Hamarøys egne kommunegrenser.

Sametinget bes blant annet støtte skolen som et nasjonalt lulesamisk opplærings- og ressurssenter og bidra til varig finansiering av fjernundervisning, språksamlinger, hospitering og reisestøtte.

Kommunen ønsker også samarbeid mellom skolen, Drag barnehage, Nord-Salten videregående skole, Árran, Nord universitet, Sámi allaskåvllå og Sáme låhkamguovdásj.

I tillegg ber Hamarøy om støtte til utvikling av lulesamiske læremidler og fagterminologi, rekruttering og videreutdanning av lærere og regelverksendringer som kan gjøre lulesamisk opplæring mer tilgjengelig for barn utenfor kommunen.

Etterlyser bedre tolketilbud

Helse og omsorg er et annet sentralt område.

Kommunen beskriver tilgangen på lulesamiskspråklig helsepersonell som begrenset, og mener lulesamiskspråklig personell ikke alltid brukes systematisk overfor samiskspråklige brukere. Tilgangen til lulesamisk tolk beskrives som mangelfull og uforutsigbar.

Høringssvaret peker også på at språk- og kulturbehov ikke alltid blir kartlagt. Kommunen mener dette blant annet kan føre til at eldre samiskspråklige ikke får uttrykt seg fullt ut på sitt eget språk.

Hamarøy ber derfor Sametinget bidra til en tilgjengelig og forutsigbar ordning for lulesamisk tolking og støtte blant annet giellatjiehppe, samisk helsekontakt og tverrfaglige samiske helseteam.

Kommunen ønsker også støtte til språkopplæring og permisjonsordninger for ansatte og bedre systemer for å kartlegge språk- og kulturbehov.

Vil ha hele kommunen inn i STN

Et tredje hovedkrav er at hele Hamarøy blir omfattet av Sametingets virkeområde for tilskudd til næringsutvikling, STN.

Hele tidligere Tysfjord kommune er omfattet av ordningen, mens bare deler av tidligere Hamarøy kommune er med. Denne grensen ble ikke endret etter kommunesammenslåingen i 2020.

Kommunen mener dagens avgrensning kan gi en ubegrunnet forskjellsbehandling mellom virksomheter innenfor samme kommune.

Under formannskapets behandling foreslo ordfører Britt Kristoffersen Løksa også å styrke argumentasjonen på dette punktet.

Det ble lagt inn at hele gamle Hamarøy var, og fortsatt er, omfattet av kystfiskekvoten, som er begrunnet i å sikre sjøsamisk kultur og bosetting. Formannskapet sluttet seg enstemmig til tillegget.

Kommunen ber nå konkret Sametinget om å innlemme både den delen som tidligere tilhørte Tysfjord og den delen som tidligere tilhørte Hamarøy i STN-området.

Løftet duodje etter folkemøtet

Det største nye tillegget under den politiske behandlingen kom på duodjeområdet.

Kommunedirektørens opprinnelige forslag hadde ikke et eget kapittel om duodjeveiledning og duodjesenter. Løksa foreslo å ta dette inn etter innspill som kom fram under Sametingets folkemøte.

–⁠ Det kom flere gode innspill i folkemøtet, og høringen er åpen for alle, men for meg ble det viktig å følge opp akkurat dette i kommunens høringssvar, utdyper Løksa til NSA.

Hun viser særlig til kvinnenes perspektiver på folkemøtet og behovet for å styrke duodjearbeidet.

Sametinget har i budsjettet for 2026 bevilget 500.000 kroner til Árran til arbeid med et duodjesenter. Under formannskapsmøtet viste Løksa til at deler av teksten hun foreslo innarbeidet bygger på Sametingets egen beskrivelse av hva senteret skal være.

Det endelige høringssvaret ber Sametinget støtte og følge opp etableringen av duodjesenteret ved Árran. Senteret er tenkt å tilby kurs, veiledning og opplæring og bidra til å dokumentere, revitalisere og utvikle kunnskap og tradisjoner om duodje.

Kommunen understreker samtidig at det ikke er nok med lokaler.

Det pekes på et stort behov for duodjeveiledere som er lokalisert i lulesamisk område og har permanent finansiering.

Frykter at frivilligheten slites ut

I formannskapet viste Løksa til at det allerede finnes flere miljøer og aktører som arbeider med duodje, blant annet frivillige, Árran og kulturskolen.

Hun argumenterte samtidig for at dette ikke erstatter behovet for egne duodjeveiledere. Under møtet viste hun til at mye av arbeidet i dag bæres av frivillige krefter, og at det er en fare for at disse slites ut.

Det samme trekker hun fram i kommentaren til NordSalten Avis.

–⁠ Den store frivillige innsatsen som gjøres innenfor duodje, med blant annet gápptekurs for konfirmanter, som både bærer kultur, identitet og språk videre til nye generasjoner, fortjener både anerkjennelse, støtte og avlastning i form av blant annet duodjeveiledning, sier Løksa.

Formannskapet vedtok både det nye duodjekapitlet, tillegget under kommunens hovedbudskap og å føre duodjeveiledning og duodjesenter opp blant kommunens prioriterte tiltak.

Alle forslagene fikk enstemmig støtte.

–⁠ Jeg er svært fornøyd med at hele formannskapet enstemmig støttet et innspill om dette, sier Løksa.

Ber om flerårige ordninger

Kommunens overordnede budskap er at Hamarøy ikke alene kan finansiere oppgaver som har betydning for hele det lulesamiske språkområdet.

Høringssvaret ber derfor om mer forpliktende samarbeid med Sametinget og flerårige finansieringsordninger innen blant annet opplæring, helse, tolking, kultur og næringsutvikling.

Kommunen mener også at små språk ikke kan vurderes etter de samme kvantitative kriteriene som større språk.

I den endelige prioriteringen ber Hamarøy Sametinget om sju satsinger: flerårig støtte til Drag skole, en nasjonal ordning for lulesamisk fjernundervisning og språksamlinger, lulesamisk tolking og giellatjiehppe, hele kommunen inn i STN-området, duodjeveiledning og duodjesenter, bedre støtte til læremidler, terminologi og lærerrekruttering og flerårig støtte til samiske møteplasser og lokale utviklingsprosjekter.

Kommunens konklusjon er at reparasjonen etter fornorskningen må innebære bygging av varige institusjoner, fagmiljøer, arbeidsplasser og møteplasser der lulesamisk kan brukes og utvikles.