Forsker Marte Stavrum Fagertun utdyper dettet i sitt foredrag om «Bodøs samiske historie», som ble holdt av det åpne møtet «Fra hets til halleluja» i Bodø i oktober.
Urgraver og kulturelle møter
Forskeren hevder de eldste sporene av samisk tilstedeværelse i Bodø-regionen går tilbake til middelalderen.
– Arkeologiske funn, som en urgrav i Stordalen i Rønvika, viser en gravskikk typisk for samisk kultur. Slike funn vitner om samisk bosetning i området lenge før norske statsdannelsesprosesser begynte å prege landskapet, mener Marte Stavrum Fagertun.
Hun mener et annet eksempel er Sølvskatten fra Bratten, som kombinerer elementer fra både norrøn og samisk kultur.
– Dette illustrerer hvordan samiske og norrøne grupper levde side om side, og hvordan deres kulturer til tider smeltet sammen i hverdagslivet.
Videre forteller hun at historikere er enige om at Nord-Norge, inkludert Bodø-området, hadde både samisk og norsk bosetning i jernalderen og middelalderen.
– Spørsmålet om når begreper som "samisk" og "norsk" ble relevante, er komplisert, men det er liten tvil om at ulike etniske grupper har satt sitt preg på regionen, utdyper Marte.
Samisk jordbruk og press fra myndighetene
På 1700-tallet ser vi tydelige tegn på bofaste samer i regionen.
– Mange tilpasset seg en kombinasjonsnæring, hvor jordbruk, fiske og jakt var sentrale elementer. Samiske rydninger i Sørfjorden og andre områder vitner om denne tilpasningen, hvor samene etablerte seg som bønder på lik linje med andre grupper i Nord-Norge, forklarer forskeren.
Myndighetene presset imidlertid samene til å bli mer bofaste.
– På Kjerringøy i 1726 fikk samer rydningsplasser, men på betingelse av at de bosatte seg permanent innen to år. Hvis ikke, risikerte de å miste plassen. Denne politikken var en del av en større strategi for å integrere samene i det norske samfunnssystemet, sier forskeren fra Nord Universitet.
Assimileringens begynnelse
Utover 1800-tallet ble fornorskningspolitikken stadig tydeligere.
– Målet var å assimilere samene, fjerne språket deres og erstatte kulturen med en norsk identitet. Lokale rapporter fra prester og myndigheter gir et innblikk i hvordan samer levde i Bodø på denne tiden, men også hvordan de ble utsatt for press og stigmatisering, fremholder hun.
Forskeren forteller at sogneprest Marcus Frederik Steen i 1838 skrev om sjøsamer i Bodø landsokn som hadde drevet små plasser nær fjorden i generasjoner. Han beskrev hvordan mange skammet seg over sin samiske bakgrunn, særlig når de ble utsatt for hån i sosiale sammenhenger.
– På 1840-tallet rapporterte Skjerstad formannskap at mange familier med samisk bakgrunn hadde sluttet å snakke samisk og levde som husmenn eller gårdbrukere. Presten påpekte at de ikke skilte seg ut i skikker, klær eller språk, men understreket samtidig at assimileringen var tydelig, forklarer Marte.
Fra spor til glemsel
Med økende industrialisering og urbanisering på 1900-tallet, ble samisk kultur i Bodø-området gradvis marginalisert. Gruvedrift, jordbruk, kraftutbygging, og andre store samfunnsendringer førte til at mange samer forlot tradisjonelle næringer som reindrift og jakt til fordel for arbeid i fiske eller industrien.
– Fornorskningstiltakene bidro til at samer mistet språket og kulturen sin. Mange sluttet å identifisere seg som samer, både for å unngå stigmatisering og fordi samisk identitet ikke lenger ble registrert i offisielle folketellinger, forteller hun.
Forskeren drar frem et eksempel fra Sørfjorden, hvor samisk tilstedeværelse var sterk gjennom 1800- og tidlig 1900-tallet.
– De siste samene forlot området på 1950-tallet. Søsknene Petter og Kristine Nilsen, de siste samiske fastboende, flyttet til Festvåg i 1957. Håkon Evjenth beskrev dem i sine bøker og dokumenterte samtidig hvordan samisk kultur i regionen gradvis forsvant.
Gjenoppdagelse av samisk historie
I dag er Bodø en by i rask vekst, og de samiske sporene kan være vanskelig å få øye på.
– Gjennom århundrer med fornorskning og marginalisering er mye av den samiske arven blitt visket ut. Likevel finnes det spor, fra arkeologiske funn til personlige historier, som vitner om en rik samisk tilstedeværelse i regionen, mener Marte.
Hun sier det er viktig å huske at samisk historie i Bodø ikke bare handler om fortiden. Byen har i dag flere samiske språk og et voksende engasjement for å anerkjenne og verdsette den samiske kulturarven.
– Som Paulus Utsi så treffende formulerte det i diktet Min eallin: "De fleste spor blir borte." Men de sporene som finnes, gir oss muligheten til å forstå, verdsette og anerkjenne det samiske bidraget til Bodø og Norge, avrunder forsker Marte Stavrum Fagertun.
