Denne gangen er vi i Buvågmarka, eller rettere i turterrenget ved foten av Hamnestinden. Jeg har lenge tenkt jeg skulle ta en tur i dette området, da jeg har hørt at det var svovelkis i terrenget ovenfor Storvatnet og at det er et sagn om en samekvinne som skulle ha bodd i en heller som heter Lappkjerstihelleren.
Parker ved Åslivatnet på siden av veien like ved elva som renner ut i vatnet og gå på sti som starter på østsiden av vatnet. Etter cirka 100 meter deler stien seg, den til venstre fører opp til Hamnestinden og du skal ta den som går til høyre. Du går over en liten klopp før du går over myra mellom Åslivatnet og Storvatnet. Du kommer til den nydeligste strand her i østsiden av Storvatnet. Du kan ta deg videre langs sørsiden av vatnet helt til sørbukta. Det er god sti langs vatnet, men det er mye småbjørk som du må svinge mellom. Her like ved vestenden skal Lappkjerstihelleren være. Du kan ta deg videre mot Bjørnvåg, men nå er stien borte. Har hørt at det i gammel tid var god sti her, regner med at folk fra Hopan, Bjørnvåg og Straumvatnet gikk her når de skulle til Blankbygda (Oppeid). Sånn midt på 1800-tallet skulle det ha gått et kjemperas i området og stien kanskje forsvant, men det er elgtråkk her i marka og du finner fram hvis du følger fjellfoten. Du går gjennom stor flater som ser ut som om det i forne tider var dyrket mark her. Fra Bjørnvåg kan du velge kjøreveien til Fikke og asfaltveier tilbake til Åslivatnet, eller å snu som blir korteste muligheten. Det hører med til historien at jeg fant verken svovelkis eller Lappkjerstihelleren, men fikk en nydelig tur.
