Av: Niclas Antony Mikkelsen Ellingsen
Det å forme sin samiske identitet kan være en dyp og personlig reise, spesielt når man ikke fikk oppnådd muligheten til å lære språket ordentlig tidligere eller oppleve kulturen mer reelt som barn på grunn av fornorskningen og dets spor av konsekvenser. Denne historiske prosessen, der samisk språk og tradisjoner ble undertrykt, har etterlatt mange med et savn og et ønske om å gjenoppdage sine røtter. Å lære samisk som voksen kan være en måte å knytte bånd til en kultur som lenge har vært skjult eller utilgjengelig, og det handler ikke bare om språk, men også om å forstå og leve med de verdier, historier og levemåter som har formet samisk identitet gjennom tidene. Det er en vei som krever tålmodighet og engasjement, men som kan gi en sterk følelse av tilhørighet og stolthet over ens arv og tilhørighet. Å finne sin samiske identitet etter å ha vokst opp i en tid eller et miljø der fornorskningen har gjort det vanskelig å omfavne den samiske kulturen, kan føles som å gå tilbake i tid for å hente noe man aldri helt fikk. Fornorskningen, med sine lover og praksiser, gjorde at mange samiske barn ble frarøvet språket sitt og den kulturelle arven, noe som skapte et gap mellom generasjonene. Dette gapet kan føre til en følelse av fremmedgjøring, men også en sterk drivkraft til å gjenoppdage det som ble tatt fra en og holdt på avstand. Samisk språk har lenge vært en viktig del av den samiske kulturarven, men har samtidig stått overfor store utfordringer knyttet til fornorskning og språkdød. I dag jobbes det aktivt med ulike tiltak for å styrke bruken av samisk blant unge, både gjennom skoleprogrammer, kulturarrangementer og digitale plattformer. Å lære samisk som voksen betyr å åpne døren til en rik kulturarv med egne tradisjoner, fortellinger, musikk, joik og en måte å se verden på som er unik for det samiske folket.
Niclas Antony Mikkelsen Ellingsen. Foto: Privat
Språk og identitet i samisk kultur - en kamp for tilhørighet og stolthet
Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.