Meninger:

De kriminelle, lovbryterne i Hamarøyhallen!

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av Ketil Bordewich, oppført som daglig leder for Hamarøyhallen SA, i enhetsregisteret, og medlem av styret.

Gjennom kommunens saksfremlegg, i arkivreferanse: 2022/346-1, til behandlingen først i formannskapet, senere i kommunestyret, blir vi presentert en historie det kan være verdt å knytte noen kommentarer til.

I kommunens saksfremlegg blir vi fortalt om organiseringen av Hamarøyhallen SA, styrets sammensetning samt byggekomiteens sammensetning og endringer. Helt legitim og saklig informasjon. Under punktet: Oppfølgingen av prosjektet blir fremstillingen vel tendensiøs, personfokusert og lite opplysende, etter min smak. Det vektlegges en ordbruk som ikke burde finnes i et saksfremlegg. Videre heter det, «Foretaket er forespurt om forholdene rundt den økonomiske styringen av prosjektet underveis, spesielt med hensyn til overskridelsene som ble behandlet av kommunestyret i 2020. Hvordan er prosjektet fulgt opp videre etter 2020?» Her fremstår det som om kommunen fortløpende har forespurt om dette, hvilket ikke er tilfelle. Forespørselen kom i etterkant av at Hamarøyhallens representant fremla behov for nytt låneopptak. I tillegg fremsettes en del påstander om roller og organisering som ikke er kvalitativt sikret for saksfremlegget. Slikt må man unngå fra kommunens administrasjon.

Videre heter det: «Slik det framkommer av redegjørelsen fra ledelsen, kan det se ut til at det er ikke ført fortløpende regnskap med tilhørende budsjettkontroll og at det derfor har vært manglende oversikt og rapportering fra byggekomiteen til styret. Dette med bakgrunn i at styret ikke har fått kunnskap om feilbudsjettering/budsjettoverskridelser på et tidligere tidspunkt slik at nødvendige grep kunne vært tatt tidligere.» Dette er vakre setninger, bare så synd at de består av de vanlige regnskapstekniske floskler og klisjeer. «Fortløpende regnskap», «Tilhørende budsjettkontroll», «Styret ikke har fått kunnskap» og «Nødvendige grep kunne vært tatt tidligere».

For det første: Styret, i alle fall de som ønsket det, har vært oppdatert muntlig, under hele prosjektet, av Karl Eirik Berntsen. Manglende rapportering er derfor feil. For det andre: Påstanden om at styret som følge av manglede rapportering ikke kunne ta nødvendige grep. Et av de kritiserte punktene er endringene for heissjakten som ble dyrere. Byggekomiteen innhentet tilbud med korrekte beskrivelser fra ikke bare ett, men to av landets ledende firmaer på heismontasje. Ingen av disse hadde fått med seg endringene i krav til båre i sine tilbud. Hvordan legitimerer man da at byggekomiteen, eller syret for den sak skyld skulle avdekke dette? Det skulle vært interessant å vite og hvilke grep mener man skulle vært tatt.

Prisøkningen ville vært et faktum uansett på hvilket tidspunkt den kommer. Slik kan jeg fortsette, på alle de kritiserte forhold i prosjektet. Årsakene ligger utenfor byggekomiteen og styrets kontrollrammer. Fordyringer gjennom konkurser, pandemiforsinkelser og generelle prisøkninger, totalt utenfor enhver kontrollmulighet er hovedårsaken til prosjektets rammeoverskridelser. Hvordan kan jeg påstå dette? Det er bare å sammenligne med Værøyhallen AS, hvor de har, nettopp av de nevnte årsaker, måttet kaste kortene. Det er en helt relevant sammenligning som beviser at både revisorrapporten og saksfremlegget for formannskap og kommunestyret, baserer seg på faktafeil.

Værøy, Nyheter | I fjor signerte de avtalen som skulle vare i 40 år. Nå vil de forlate den (an.no)

Den politiske behandlingen underveis og i ettertid, fremstår som en meget interessant øvelse, særlig i lys av de faktiske forhold som jeg har nevnt tidligere. Påstander om løgn, opprop om straff og granskning har nærmest haglet, ikke i media, men i formannskap og kommunestyre. Påstander om store økonomiske tap for kommunen og at prosjektet har tappet andre prosjekter for midler, er noe av det som er blitt sagt fra talerstolen. Saken fremstilles som om kommunen har tatt opp et lån på tretti millioner, sannheten er, ikke ett øre. Fillip Mikkelsen gjør et stort poeng av Karl Eiriks uttalelse fra sosiale medier, i kommunestyret. Karl Eirik skryter av prosjektet på Facebook og ramser røfflig noen arealtall for å beskrive nyhallen. Dette benyttes som grunnlag for å stille spørsmål om avvik mellom planlagt og realisert innhold. Dette er direkte hårreisende. Gå gjennom prosjektskissene og resultatet, så får du svar. Ingen endring.

Videre sier Mikkelsen at Høyre ønsker granskning fordi sakens karakter og alvorlighetsgrad og det forhold at det er kommunestyret som bevilger penger til prosjektet, belåning, oppdragsgivers interesse å få klarhet i prosjektets planlegging og gjennomføring. Jeg gjør leseren oppmerksom på at granskning er et begrep som benyttes av rettsvesenet når det foreligger mistanke om lovbrudd. I så henseende er det en ytterst grov og alvorlig påstand. Påstanden om at kommunen bevilger penger til belåning og er oppdragsgiver for prosjektet er jo direkte villedning av kommunestyret og folk generelt. Det er Hamarøyhallen SA, som er oppdragsgiver og låntaker for prosjektet. Man trenger hverken å granske eller bruke offentlige midler på eksterne revisorrapporter på prosjektet. Tallene vil komme frem når sluttregnskapet foreligger.

Flere politikere kritiserer innsatsen for å holde prosjektet under kontroll. Johanne Ellingsen snakker om underskudd, men mener vel overskridelser, i sitt innlegg. Jeg har til gode å se ett eneste konkret innspill på hva byggekomite eller styret skulle ha gjort annerledes. Miriam Paulsen og Tone Ellingsen trekker frem at pengene kunne vært brukt til andre ting og årlige driftsmidler, som vi egentlig ikke har. Kommunen må granske og ta lærdom i fremtidige investeringer. Jeg merker meg at alle kritiske røster kommer fra politikere og saksbehandlere med tilhørighet til tidligere Tysfjord. Med tanke på det som skjedde under bygging av Stetindhallen, fremstår denne kritikken noe underlig. Tok man ikke med seg noe lærdom derfra, i det hele tatt? Fra byggestart i august 2011 til regnskapets slutt i juni 2015 økte kommunens prislapp fra 2,75 til 12,7 millioner kroner. Jeg bare spør? Daværende leder av kontrollutvalget uttalte den gang at hun synes overskridelsen var beklagelig. I lys av at det da ikke var konkurser, pandemi og galopperende prisstigning, fremstår denne kommentaren til sammenligning som grell.

Denne hallen sprengte budsjettet med mange millioner – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning

Man kan spørre seg om årsaken til at disse politikerne har et så sterkt behov for slik massiv kritikk av et enkeltstående prosjekt i Hamarøy?

I min neste artikkel skal jeg belyse det, samt vise de enkeltes innsats og betydning, samt muligheter for et fremtidig vellykket hallprosjekt.