Av og til blir ting så stort at vi må lete i ordboka for å finne passende navn. Været er intet unntak.

Vi er vant til at kraftige uvær får navn, men også værfenomener av den uvanlige sorten har navn og begrep. I de kommende dagene skal vi alle få oppleve det som meteorologene kaller en «atmosfærisk elv». Det høres vått ut, men hva ligger i begrepet egentlig?

Atmosfæriske elver er lange transportårer for vanndamp i luften over oss.

Til enhver tid svever det et titalls atmosfæriske elver over oss. Disse er viktige for å transportere fuktighet i atmosfæren, og dermed en viktig del av klimasystemet. Noen av dem stopper opp over Norge og kan gi store mengder nedbør over lengre tid.

Beskrivelse

Atmosfæriske elver er typisk omlag 2000 kilometer lange og 300-500 kilometer brede. Tropiske luftmasser blir fraktet til våre breddegrader ved hjelp av kraftige vinder i atmosfæren, og når luftmassene kommer til Norge blir vanndampen omgjort til regn.

 

 

 

Konsekvenser

Når fuktige luftmasser kommer til Norge, gjør fjellene at luften presses oppover. Da vil den samtidig bli avkjølt, og vi får mer kondensering; vannmolekylene klumper seg tettere sammen. Vanndamp blir til skyer, skyer blir til regn, og regn blir til kraftigere regn. Denne prosessen kalles for orografisk nedbør, og er en av de viktigste grunnene til at Vestlandet er så vått. Kystkommunene i Nord-Salten slipper heller ikke unna denne gangen.

Det blir vått og vindfullt

Det blir store nedbørsmengder som igjen fører til stor snøskredfare i fjellet. NVE varsler rødt farenivå 4 i Salten de nærmeste dagene. På dette nivået utløses skred av seg selv på grunn av økt vannmengde i snølaget. I tillegg blir det vindfullt. Noe som er vanlig under fenomenet «atmosfærisk elv». YR melder om vindstyrke på over 30 m/s i kastene i Nord-Salten så det er bare å sikre løse gjenstander først som sist.

(Faglig kilde: Sivle, Anders Doksæter; Tsopouridis, Leonidas: atmosfæriske elver i Store norske leksikon på snl.no.)