Per-Einar Eilertsen (63) har akkurat sunket ned i godstolen etter å ha rørt blåbær fra egen tomt i Tysfjord. Hjemmeadressen er Ballangen, og «galskapens prosjekt» har adresse få mil nordover; nærmere bestemt i fjæresteinene på Virak.

170 år gammelt

Før vinterens syltetøy ble fikset, har denne tirsdagen handlet om et over 170 år gammelt naust; det mye omtalte Lind-naustet som Narvik kystlag demonterte planke, bjelke og stokk bit for bit for å flytte det 90 kilometer nordover. Det er tre år siden naustet hadde sin reise, og nå står det bardunert i fjæresteinene langs en mer utsatt fjord enn da det sto i Kjøpsvik og var i Lind- familiens eie.

Primus motor

En «smågal» Per-Einar er primus motor for det omfattende prosjektet, som har handlet om at hver bjelke, hver stokk og hvert bord fra det svære naustet fra midten av 1800-tallet skulle merkes, tas ned, og dokumenteres, for så å bygges opp på en helt ny tomt. Denne gangen på en flat tomt kystlaget fikk tilbud om av Anders og Sølvi Øgsnes.

– Det er Paul Larsen som leder Narvik kystlag, men jeg er utdannet innen bygningsvern og restaureringsfaget. Derfor var det naturlig at jeg fikk hovedansvaret for dette prosjektet.

«Noen hundre timer»

Vi var med da gjengen fra kystlaget demonterte naustet i Kjøpsvik for tre år siden, og da var det en optimistisk «guttegjeng» som mente hele jobben ville ta noen hundre timer.
Etter tre år kan Per-Einar fortelle at det ikke ble helt slik.

– Hvis noen forteller meg hvor mange tusen timer vi har brukt på prosjektet så langt, tror jeg ikke jeg ville fått sove. Hahaha...

– Men Paul (Larsen red. anm.) har ført nøye timeregnskap, og vi snakker ikke om hundrevis, men tusenvis av timer, slår primus motor for Lind-naustet fast.

Ikke ferdig

Dugnadsgjengen er ikke ferdig, men ser en ende på prosjektet som har tatt tid av mange grunner. Det har blant annet vært prosesser med Narvik kommune.

– Tomta berørte to grunneiere, og det ble en omstendelig prosess. Vi kunne ikke starte oppbyggingen slik vi planla. Det har vært utfordringer i forhold til bygget. I Kjøpsvik sto naustet i skrånende terreng, mens tomta på Virak er flat. Stavlengden på nerveggen er derfor en meter høyere enn bak. Det var selvfølgelig en vanlig måte å bygge naust på før i tiden med skrånende terreng.

Fra skrått til flatt

Per-Einar gir noen detaljer om den tidkrevende prosessen med å tilpasse bygget til den nye tomta. De måtte grave seg ned i bakkant og støpe en solid stor mur  for å kompensere for terrenget.

– Vi ville ha et flatt gulv for å utnytte arealene best mulig. Vi har drenert rundt hele naustet, og har i tillegg stormsikret bygget med seks barduner. Det er mye mer vær her ute ved Ofotfjorden enn det var der det opprinnelig var reist. Vi ønsker at det gamle naustet skal stå i hundre år til.

Tunge tak

Men selv om mye av reisverket, stokkene og bordkledningen kan brukes om igjen, legger kystlaget nytt tak. Tunge planker som skal dekkes med papp når troa er på plass. Det bør skje før høststormene setter inn.

– En del av bordkledningen må også skiftes ut. Reisverket er forsterket, Det var dessuten bare en port på nersiden av naustet. Det har vi ertstattet med to porter. I tillegg skal vi utvide porten i andre etasje for å lage den stor nok for å kunne ta inn og lagre mindre båter.

For det er nettopp det; Narvik kystlag sine medlemmer har en rimelig stor portefølje av trebåter som må lagres tørt og fint i naustet, som en gang var både festlokale og revyscene for blant andre velkjente Lalla Carlsen.

God plass

– Paul har en fembøring som vi kjøpte sammen i 2016. Senere kjøpte han oss ut, og er nå eier av denne båten. Vi har både en åttring; «Skinnfyken», to firroringer, en nybygd treroring pluss et antall småbåter som skal inn i naustet. Det er et toetasjes bygg, og har dermed godt med lagringsplass også i andre etasje.

Per-Einar Eilertsen legger ikke skjul på at man må være litt smågal for å gå i gang med prosjekter som dette. Bare det å legge 250 kvadratmeter tak med tunge planker, krever sine menn.

Elsker kystkulturen

– Men vi som holder på med dette, elsker alt hva kystkulturen innebærer. Jeg har seilt fembøring med råseil i 25 år. Dermed har jeg god kjennskap til båttypen. Det er som en sykdom. En lidenskap. Det er sosialt, og det er mange i Nordland og Troms med samme interesse som driver med seiling på denne måten. Det er en veldig trivelig måte å bevege seg på, og miljøperspektivet ligger nok langt fremme hos oss som holder på med dette. Vi får oppleve nordlandskysten på samme måte som tidligere generasjoner som måtte bruke sjøveien for å forflytte seg.

Samarbeider med skole

Det er dugnad som driver prosjektet fremover, men Per-Einar innrømmer at det ikke alltid er like enkelt å få med seg folk på arbeid som dette.

– Det er noen få personer utenom kystlagets medlemmer som har bidratt. Det er mest lokale folk fra Virak som dukker opp når det er dugnad. Narvikfolk er ikke så glad i å dra ut fra byen.

Entusiasten fra Ballangen forteller om samarbeidet Narvik kystlag har med Håkvik skole, og aktivitetene som drives ut fra Virak.

– Her lærer elevene å ro og ta roknappen. Her lærer de også om kystkulturen og historien gjennom faget Kystfriluftsliv.

Racer på søknader

Eilertsen forteller at Anders Øgsnes er en racer på å søke om midler fra ulike aktører, og at det har medført at kystlaget har fått 50.000 kroner fra Statens vegvesen for riving av bygget, Breddegavemidler fra Forbundet Kysten, 370.000 kroner fra Nytt liv i naust og sjøhus og Sparebanken Narvik med 50.000 – og til slutt nye 200.000 kroner fra Forbundet Kysten, Nytt liv i naust og sjøhus.

– Dette prosjektet har blitt langt mer kostbart enn vi forestilte oss, men vi har fått mye hjelp gjennom alle tildelingene vi har fått. Derfor kan vi sette opp naustet her ute i trygg forvissning om at det fortsatt vil stå her lenge etter at vi er borte. Gjengen bak har stor arbeidsglede, ellers hadde vi ikke orket dette. Og om litt kommer mønsåskanna opp! Da blir det en markering, sier 63-åringen fornøyd.