Av: Odd J. Eidner, Steigværing som er prest i Bodø

På søndag skal jeg ha min siste gudstjeneste før jeg blir pensjonist, og holde min avskjedspreken i Bodø domkirke. Det er både vemodig og godt! Jeg er takknemlig for alt det fine som jeg har fått oppleve gjennom de 40 årene jeg har jobbet som prest, og kommer til å savne mye av det. Samtidig er jeg også takknemlig for at det fins gode pensjonsordninger her i landet som vi kan nyte godt av etter et langt yrkesliv. Som det heter: «Alt har sin tid!»

Når jeg skal oppsummere 40 års prestetjeneste, kunne jeg gjort det ved å bruke de samme ordene som den store Mester bruker i søndagens prekentekst: «Mitt kall er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og fullføre hans gjerning!» Men de ordene kjennes et par nummer for store. Jeg velger heller å bruke ei anna setning om det som er blitt mitt livskall: «Jo, det er å gi mennesker HÅP om at det går an å få et godt liv - også etter ei livskrise!» Dette livsmottoet står jeg fortsatt for.

Noen ganger har jeg fått høste noe som andre har sådd. Andre ganger har jeg sådd evangeliet på nye steder, og så er det kanskje noen andre som får høste. På den måten går Mesterens ord i oppfyllelse: «Én sår, og en annen høster – for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» Den gleden kjenner jeg på når jeg skriver dette!

Jeg velger til slutt å sitere fra salig herr Petter Dass sin avskjedssalme til sin menighet på Alstahaug, og kjenner at jeg kan stå bak de samme ordene:

«Jeg vil min pris frembære, o store Gud til deg! Deg være lov og ære fordi du kalte meg, og talte meg blant dem som ved din store nåde hos deg har fått sitt hjem!»

Med ønske om ei velsignet helg.