Rektor Lisbeth Øgsnes ved Knut Hamsun videregående skole åpnet møtet med blant annet å uttrykke forståelse for de ekstra belastningene som samiske elever har måttet tåle, særlig som følge av innbyggerinitiativet, eller elefanten i rommet som det også ble omtalt som, som har rammet samiske elever hardt.

Hun uttrykte håp om at dette møtet vil bidra til større innsikt og læring, og understreket at målet er å skape en skole for alle, hvor det er trygt og verdsatt å være samisk.

Hun takket også tidligere elever som modig stilte opp for å dele sine historier, og anerkjente hvor krevende det kan være.

– Det er ikke lett, men det er veldig, veldig viktig, sa Lisbeth.

Tilliten til skolen er svekket

Prest i lulesamisk område, Rolf Steffensen, ledet samtalene sammen med Árrans Anne Gurák.

Steffensen påpekte at tilliten til skolen har vært svekket, blant annet fordi varsler om uakseptabel oppførsel ikke har blitt fulgt opp.

Han nevnte at mange foreldre har stilt spørsmål ved motivasjonen for at skolen først nå tar tak i problemet, særlig sett i lys av de foreslåtte kuttene i studietilbudet ved skolen. 

– De fleste som er spurt, har ikke lyst til å fortelle, sa Steffensen og fremhevet at det er mange som fortsatt opplever mistro og ubehag knyttet til å dele sine opplevelser.

Anne Gurák uttalte at hun kjente på en form for høytid, ettersom det var første gang både fylkeskommunen og skolen tok et slikt initiativ.

Sterke fortellinger

Tidligere elever ved skolen delte sine historier, og samtidig roste de initiativet fra skolen for å ta et oppgjør med den ukulturen som tidligere har preget skolemiljøet.

Det ble fortalt om stigmatisering og latterliggjøring, og fortalt om forbudet mot å snakke samisk på skolen på midten av 1990-tallet. Fortellinger som beskrev smerten ved å oppleve at samisk språk og kultur ikke ble verdsatt kom også frem.

Videre fikk de fremmøtte høre om en hatliste som eksisterte på skolen, der samiske elever sto øverst. Hvorfor var de på hatlisten på skolen? Bare fordi vi er samer? At vi er fra Drag? var spørsmål som man stilte seg. 

Det kom også frem kommentarer som samisk ungdom, i nyere tid, har fått slengt mot seg:

– Hvorfor omgås dere med elever fra Drag, og hvorfor er dere på Drag? Det er bare overgripere fra Drag!

Dette er bare noe av det elever fra Drag skal ha opplevd å få høre i etterkant av Tysfjord-saken.

«Incestunger», «Pedoer», skal være andre bemerkninger elever skal ha fått slengt etter seg ved den videregående skolen i Hamarøy.

Underveis i møtet tok også to lærere fra den videregående skolen ordet, begge hadde signert på lista til omtalt innbyggerinitiativ. De ba om unnskyldning for det ovenfor både tidligere elever og andre fremmøtte.

Tydelig rørt

Like i etterkant av møtet var det en beveget rektor som uttalte seg til NSA.

– Jeg har vært til stede, jeg har tatt imot fortellinger, og jeg bærer de med meg videre og er ydmyk i forhold til alt det som er fortalt. Jeg tenker at vi har en stor jobb foran oss.  Vi har mye å gjøre, men vi skal fortsette å jobbe, sier en tydelig rørt rektor.

Lars Magne Andreassen som er prosjektleder for KHVGS som samisk ressursskole ønsker å rose særlig de unge damene som kom å fortalte, satte ord på ting som for så vidt har vært omtalt, men de satte ord på hvor hardt det har vært for dem. 

– Jeg synes det var veldig bra at de viser mot og ærlighet, for vi trenger nettopp den historien for å forstå alvoret, at vi blir berørt, forklarer Lars Magne.

Han forteller videre at han har jobbet ved skolen i halvannet år og at møtet har vært planlagt lenge fordi de har sett behovet.

Han utdyper at fylkeskommunen trenger litt tid til å områ seg og peker på at de måtte ha Sannhetskommisjonens rapport i bunn.

– Vi må jo erkjenne at det tar litt tid, men det var bra møtet kom, og jeg er veldig glad for selve gjennomføringen og det folk sa, og ikke minst signalene som blir sendt fra ledelsen i fylket.

– Jeg synes de er veldig positive, både fordi de sier unnskyld og at de sier at den samiske ressursskolen skal opprettholdes.

Han utrykker avslutningsvis at de gode signalene fra fylkestoppene er et veldig godt utgangspunkt for å jobbe med de tingene som rektor sa de må jobbe med.

– Jeg ser veldig positivt på det fortsatte arbeidet, avrunder Lars Magne Andreassen.