– Vi erkjenner at langt fra alt har blitt gjort riktig siden skolen ble grunnlagt i 1975. Skolen skal fra nå av jobbe målrettet med å bli en trygg og god skole for alle, sier Lisbeth Øgsnes som ble rektor på skolen i mars i fjor.

Edward Paulsen, tidligere elev ved skolen, uttalte til NRK i 2022 at han fikk beskjed om ikke å snakke samisk på skolen.

Senere samme år sto en gruppe samiske elever frem i vår avis:

– Det er veldig utfordrende å være elever med samisk bakgrunn ved denne skolen.

Oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin sluttrapport til Stortinget 1. juni 2023, som dokumenterer store og alvorlige konsekvenser av fornorskningspolitikken for lulesamene i Nord-Salten.

– I 150 år har skolene vært med på den statlige undertrykkingen av samene. Vi må åpne øynene for at også Knut Hamsun js./vgs. har vært en del av denne statlige politikken, sier Øgsnes.

Rektoren mener det er helt nødvendig at alle tar et selvstendig ansvar for å ta oppgjør meg egen historie og praksis, og slik legger til rette for forsoning.

 – Dette ansvaret vil Knut Hamsun vgs. ta og vi har derfor invitert enkeltpersoner til å fortelle om egne erfaringer i møte med fornorskningspolitikk og urett, og da spesielt det som er knyttet til deres skolegang, sier Øgsnes.

To folk, to rettigheter

Fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik, viser til Kong Haralds uttalelser om at Norge er bygget på territoriet til to folk.

– Fortellingen om Norge som et monokulturelt land, med ett folk og ett språk, har lenge blitt brukt for å bygge nasjonen, men fortellingen var aldri sann. Kong Harald har slått fast at staten Norge er bygd på territoriet til to folk. Begge folk har samme rett til å snakke sitt språk og utøve sin kultur. De har også samme rett til en utdanning som gir trygghet på egen identitet, kunnskap om hverandres livssyn og gjensidig respekt, sier fylkesrådsleder i Nordland, Svein Øien Eggesvik.

Han understreker at Knut Hamsun videregående skole har en viktig rolle i å ivareta disse rettighetene.

En skole i endring

I 2020 ble Hamarøy en lulesamisk språkforvaltningskommune, noe som førte til at skolen innledet en omfattende snuoperasjon initiert av deler av kollegiet ifølge rektor.

– Vi er fortsatt ikke i mål, men vi har kommet et godt stykke på vei. Blant annet er det nå etablert et lulesamisk språkmiljø på skolen som tar seg av lulesamiskundervisningen på vgs.- nivå i hele Nordland, enten som stedlig eller som fjernundervisning, sier rektoren.

Skolen har også programfag i samisk historie og samfunn, og er av fylkestinget utpekt som lulesamisk ressursskole i Nordland.

– Det er på grunn av språkmiljøet, men også fordi skolen kan bistå andre videregående skoler med tips om hvordan man kan ivareta det samiske i undervisning og i skolehverdagen, sier Eggesvik.

Ressursskolen skal også bidra til å styrke samiske elevers kultur og identitet. Dette gjør de blant annet gjennom ERASMUS-samarbeid med Lapplands gymnasium i lulesamisk område i Sverige og ved å være en UNESCO-skole.

Behov for læremidler

Riksrevisjonen påpekte i 2018 at læremidlene for lulesamisk språk var kritikkverdige. Skolen har nå søkt om midler til å utvikle nødvendige læremidler, slik at lulesamisk kan undervises på lik linje med andre språk.

– Vi erfarer at for å lykkes med språkarbeidet og lærmiddelutviklingen, må vi ha et sterkt og samlet språkpedagogisk fagmiljø på skolen, sier Øgsnes.

Fortsatt mye å lære

– Det er ikke tvil om at både vi i fylkeskommunen og skolen fortsatt har mye å lære. Også vi som majoritet ble preget av fornorskningspolitikken. Konsekvensene av den er manglende kunnskap om samisk kultur og historie og en påvirkning i retning av negative holdninger til samer, noe som fremdeles kan blant annet komme til syne i sosiale medier den dag i dag. Det må vi gjøre noe med, mener fylkesrådsleder Eggesvik.

– Vi ønsker å være en skole som møter samiske elever på en god og anerkjennende måte, og at alle elever skal oppleve seg som likeverdige uavhengig av etnisk bakgrunn. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan lære av feilene i fortiden og bli bedre. Derfor inviteres det nå til forsoningsmøte, sier Øgsnes.

Forsoningsmøtet

Forsoningsmøtet vil bli ledet av sogneprest Rolf Steffensen og seniorrådgiver Anne Gurák fra Árran, tidligere medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Også Nordland fylkeskommune vil delta.

– Vi må lære å lytte for å unngå at feil gjentas, sier Eggesvik, en tanke som også deles av rektor Øgsnes.

– Mange lærere og skoleledere har ikke tatt sitt ansvar i tilstrekkelig grad. Dette må erkjenneres for å skape et nytt handlingsrom for fremtiden, avslutter Øgsnes.

Møtet finner sted den 18. september klokken 18.00 på Árran lulesamisk senter.