Av sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

Det finnes ikke juksesamer, femtilapper, nysamer eller elitesamer. Tvert imot er alle samer likeverdige og gode nok. På 6. februar, nasjonaldagen vår, er dette et viktig budskap. Det er også essensen i en sak som Sametingsrådet nå løfter til Sametingets plenum, med mål om å berede grunnen for intern forsoning i det samiske folket. Vi vil at Sametinget skal vedta at samene er et mangfoldig folk bestående av likeverdige samer. 
 
Hvorfor skal man så vedta noe som kan synes som selvfølgelig? Jo, det er fordi det går rett i kjernen av hva fornorskningen har gjort med det samiske folket. Svært mange bærer på en sårhet knyttet til sin egen plass i det samiske fellesskapet. De skal vite at kunnskaper om språk og kultur ikke har noe å si på om de er gode samer eller ikke. Grunnen til det er at de ikke kan lastes for det fornorskninga har tatt fra dem som enkeltpersoner. 
 
Den kinoaktuelle filmen Ellos eatnu – La elva leve portretterer noen av dem som sto opp i forbindelse med Altasaken. Filmen er selvfølgelig godt egnet til å belyse fornorskningspolitikkens urett overfor det samiske, og er i så måte verdt å få med seg for alle og enhver. Men kanskje den også kan være med på å gi oss redskaper til å forstå hverandre i Sápmi?
 
I historiens bakspeil er det veldig lett å se hvorfor så mange valgte å legge bort sin samiske identitet. Blir du mobbet, hetset eller banket mange nok ganger, er det ikke rart om du ikke vil la dine barn oppleve det samme. Det må samtidig ha vært et av de tøffeste valgene i folk sine liv. Derfor er det ikke så vanskelig å se hvorfor det for noen av dem føltes sårt og vanskelig at andre på høylytt vis fremmet det samiske og krevde rettigheter, som de f.eks. gjorde i forbindelse med Alta-saken. 
 
Det er heller ikke vanskelig å forstå alle dem som sto opp og kjempet for den samiske fremtiden. De mange som uselvisk tok på seg gákti og kjempa for at våre språk og næringer skulle overleve. I lokalsamfunnet, foran Stortinget og i Alta. Det må ha føltes dypt urettferdig for dem å bli utskjelt av andre samer når de kjempet for det samiske. Mange føler forståelig nok de heller hadde fortjent en takk for at vi i dag har levende språk, kultur og næringer.
 
Så her står vi da. Samer med vidt forskjellige utgangspunkt føler seg urettferdig behandlet, hetset eller ekskludert av andre samer. For oss er det åpenbart at denne splittelsen i folket har en sammenheng med den offentlige samepolitikken under fornorskninga. Vi ser på det som et infisert fornorsknings-sår som må behandles. 
 
1. juni i år kommer Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Da kommer mye av det vonde på bordet. Derfor inviterer sametingsrådet allerede nå Sametingets plenum til å slå fast at den interne samiske forsoningen må få en plass i det kommende forsoningsarbeidet, parallelt med forsoninga mellom storsamfunnet og samene. 
 
Denne forsoninga må handle om å inkludere alle i det samiske fellesskapet og å løfte den samiske selvfølelsen. Alle må vite at de er likeverdige samer og at det samiske samfunnet ser og verdsetter deres bidrag. Alle samer må også vite at de har en rett til sin kultur, sitt språk, sin identitet, og sine tradisjoner og næringer. Å tilby dem dette blir grunnleggende forsoningstiltak for samfunnet.
 
Det gjenstår ennå å se om vi kan forsone oss med uretten staten og storsamfunnet har påført oss som folk. Akkurat det må vi diskutere grundig når vi har bearbeidet sannheten og vurdert hvilke forsoningstiltak som ligger på bordet. Men det vi uansett bør kunne gjøre, er å forsone oss med hverandre i Sápmi. Vi har ingen illusjoner om at dette blir enkelt, men vi må starte en gang og vi foreslår at vi gjør det nå.
 
Kjære likeverdige same. Uansett samiske bakgrunn håper vi at du får et forsonende år, selv om vi skal gjennom noen opprivende prosesser fremover. Men aller først ønsker vi deg en strålende nasjonaldagsfeiring. Lihkku beivviin!