Av: Bjørn Helge Hansen, leder Nordland Eldreråd

Kommunalminister Bjørnar Skjæran peker på flere eldre og færre i arbeidsfør alder som en hovedforklaring på krisen i kommuneøkonomien. Dessverre er dette en beskrivelse som deles av mange politikere. Det er riktig at demografien endrer seg – men det grenser mot ansvarsfraskrivelse å bruke dette som forklaring.

For det første er det en grov forenkling å fremstille eldre som en belastning. Mange eldre jobber fortsatt og bidrar i arbeidslivet – også etter fylte 67 år. Ved bedre tilrettelegging – økt bruk av deltid, lønnsvilkår, ikke miste eller få redusert pensjon – ville andelen av eldre i jobb økt betydelig. Dette er en arbeidskraft som kan kalles det «grå gullet». Det er både underlig og til dels uansvarlig at denne arbeidskraftreserve ikke forsøkes utnyttet – spesielt med de gullpriser vi har i dag.

For det andre bidrar eldre tungt økonomisk. Dette er mennesker som har bygget landet gjennom et langt yrkesliv, som fortsatt betaler skatt (norske pensjonister betaler årlig omkring 100 milliarder kroner i skatt). Mange eldre har også en god økonomi. Å snakke om dem som en kostnad uten samtidig å nevne hva de faktisk tilfører, gir et skjevt og lite redelig bilde.

For det tredje – uten eldre stopper store deler av frivillig sektor. Idrettslag, kultur, omsorgsarbeid og det sivile samfunnet er i stor grad totalt avhengig av den generasjon som nå pekes på som et problem. Denne innsatsen sparer samfunnet for enorme kostnader – uten å stå i statsbudsjettet.

Og kanskje mest oppsiktsvekkende. Det finnes forskning som direkte motsier premisset. Kommuner med mange eldre har ikke nødvendigvis dårligere økonomi enn andre. Dette rokker ved hele fortellingen om at eldre i seg selv er årsaken til den økonomiske situasjonen.

Realiteten er at utfordringene i kommune-Norge stikker dypere. Skjæran peker selv på mangel på arbeidskraft som en hovedutfordring. Spørsmålet blir da – hvorfor klarer vi ikke å organisere, rekruttere og bruke de ressursene vi faktisk har.

Det er lettere å vise til demografi enn å ta ansvar for politiske prioriteringer, organisering og styring.

Eldre er ikke en byrde for samfunnet. De er en bærebjelke – økonomisk, sosialt og kulturelt.

Å fremstille dem som problemet er ikke bare misvisende- det er også uverdig.

Sandnessjøen, 20. mai 2026