Av: Julia Newal Kristoffersen, leder av Nord-Salten Senterungdom og styremedlem i Nordland Senterungdom.

Det skal være gratis å gå på videregående skole. Det er det langt ifra.
Det som møter elevene ved skolestart på yrkesfag er ofte en lang liste med personlig arbeidstøy, verneutstyr og nødvendige hjelpemidler som den enkelte må kjøpe selv.

Det gjelder ikke bare pc, kodelås, skrivebøker, kalkulator og gymtøy, men også verktøy som skyvelære, meterstokk, rissenål og merketusj. I tillegg kommer vernebriller, arbeidshansker og sveisehansker, vernesko og hørselvern, og det dyreste på lista: arbeidstøy godkjent for spesielle arbeidsoppgaver.

Flammehemmende bukser og jakke høres kanskje kult ut, og ja det er det jo også, men det er først og fremst nødvendig beskyttelse. Det er også obligatorisk utstyr elevene må ha for å få delta i undervisninga.

Denne listen er et eksempel hentet fra en skole med vg1 teknologi og industrifag.

Godkjent bukse og jakke får du kanskje til kr 8000,- med tilbudspris om du er heldig. Dette er noe utstyrsstipendet ikke dekker. Hos Lånekassen er det bare kr 4331,-

På den samme skolen har vg1 byggfag en ganske lik utstyrsliste. Disse elevene får kr 7353,- hos Lånekassen. Fint for dem, men fortsatt dekkes ikke de faktiske utgiftene.

Satsene for utstyrsstipendet er uendret i statsbudsjettet 2027 fra regjeringen.
Mange yrkesfagelever er også borteboere. Det er fint at det satses på en økning i borteboerstipend koblet til grunnbeløpet, men det dekker fortsatt ikke husleia mange steder. Det er dyrt nok å bo på hybel uten at elevene skal ha utgifter til nødvendig skoleutstyr i tillegg. Derfor må utstyrsstipendet også økes nå!