Av: Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap)

Norsk havbruksnæring har hatt en voldsom utvikling og vekst de siste tiårene. Det er blitt en viktig næring. En av Norges aller viktigste.

Men med veksten har det også kommet utfordringer. Vi er nødt til å erkjenne at dagens reguleringer ikke lenger bidrar til å gjøre næringen så bærekraftig som den må være. 

Påvirkningen lakselus har på villaks og oppdrettsfisk er i dag altfor høy. Næringen sliter med høy dødelighet og rømming. Dette er utfordringer vi er nødt til å løse for at næringen skal kunne utvikle seg, og for at havbruk skal kunne fortsette å skape verdier og aktivitet langs kysten. 

Dette er bakgrunnen for at regjeringen la fram stortingsmeldingen «Fremtidens havbruk – bærekraftig vekst og mat til verden» rett før påske. Her presenterer regjeringen et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive bærekraftig. 

Hovedgrepet er at vi først og fremst vil regulere hvordan produksjonen påvirker miljøet uten å legge oss bort i hvor mye som produseres. Det vil vi gjøre ved å sette kvoter for hvor mye lakselus en aktør har lov til å slippe ut. Kvotene skal fastsettes på bakgrunn av hva naturen faktisk tåler i et gitt område og skal erstatte mengdereguleringen, som beviselig viser seg å være et lite treffsikkert virkemiddel for å redusere lusepåvirkningen. Ved å fjerne mengdebegrensningen, vil aktører som driver med lav miljøpåvirkning kunne øke sin produksjon, og det vil lønne seg å drive bærekraftig, i større grad enn i dag. 

Det er viktig at alle som driver med produksjon av laksefisk omfattes av dette nye kvotesystemet for å bidra til at vi holder miljøpåvirkningen på et akseptabelt nivå. Vi vil legge til rette for at alle aktørene i dag skal bli med over i nytt system gjennom å bruke dagens mengdebegrensning for å fastsette selskapenes kvoter. Videre skal kvotene være omsettelige, noe som vil legge til rette for mer fleksibilitet og bidra til at flere ønsker å utvikle, investere i og ta i bruk mer miljøvennlige produksjonsmetoder. Dette vil også være bra for leverandørindustrien i landet.  

For å unngå at arbeidet med å redusere lakselus går på bekostning av fiskevelferden, foreslår regjeringen at det innføres en avgift på tapt fisk, det vil si fisk som ikke ender opp til slakt. Dette skal få aktørene til å intensivere arbeidet med få ned dødeligheten og hindre rømming. I dyrevelferdsmeldingen satte vi en konkret målsetting om å få dødeligheten ned mot fem prosent. Dette følger vi nå opp. Vi setter avgiften lavt i starten, og vil eventuelt øke den etter hvert. Målet er at fiskevelferden blir så god at de fleste slipper denne avgiften.

Med denne meldingen viser regjeringen at vi ønsker en mer moderne og treffsikker havbrukspolitikk, som legger bedre til rette for en mer bærekraftig og lønnsom næring. Dette vil styrke næringens omdømme nasjonalt og internasjonalt, og sikre at vi kan fortsette å skape verdier og arbeidsplasser langs kysten i mange generasjoner fremover.