Av Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for Nordkalottfolkets sametingsgruppe

For omtrent ett år siden, startet Nordkalottfolkets virke som største oppisisjonsparti på Sametinget. «Et sterkt sameting med tillit hos folket» har vært Nordkalottfolkets mål for Sametinget gjennom mange valgprogram. Fordi tillit til Sametinget gir kraft til utvikling av gode samfunn for oss alle samer. Fordi gode løsninger for samer, også vil innbefatte gode løsninger for folk, og dermed og til beste for nord. Akkurat nå fremstår mye på Sametinget som grumsete – men det er slik at for å børste i krokene, må støvet virvle litt, så blir det bedre etterpå. 

Oppvåkning uten sidestykke

Det å oppleve den samiske oppvåkningen vi nå ser på kysten og blant fastboende, er helt fantastisk! Folk med vonde, samiske historier kontakter oss og tør endelig stå frem, skrive seg inn i valgmanntallet og hevde sin samiskhet. De tør å snakke med familien, og med de eldre. Gode, vonde, triste og klargjørende samtaler. Og fastboende samer i hele regionen tør endelig å tenke tanken at de har en plass i det samiske fellesskap.

Hvorfor har det likevel vært så vanskelig å skrive seg inn i manntallet? Det har en naturlig forklaring. Mange av oss er vokst opp med å høre: «du er ikke samisk, du er ikke samisk du er ikke samisk. Det er skittent, stygt.» Så kom den samiske oppvåkningen. Samer reiste seg, og stod frem i kofta med stolthet og glede. Først selvfølgelig de som fortsatt snakket samisk, de som hele tiden hadde hatt kofte, og de som gjerne kom fra sterke, kampvillige familier – ofte i indre finnmark. De gikk foran i djupsneen.

Vi andre kom så etter. Jeg selv i 1988, og med egen kofte, som første i familien og i venneflokken og bekjentskapskretsen. Etter at sjokket hadde lagt seg, ble jeg respektert som den jeg var: samisk og norsk. Vi igjen gikk foran for resten av den fornorska befolkningen. De som skammet seg, ikke ville fortelle. Og nå kommer flere etter, og viser at ja – vi har en samiskhet å ta vare på.

Samisk kultur er nordnorsk kultur

Jeg har alltid vært en stor forkjemper av den samiske utmarksbruken. Eller kvenske, eller norske om du vil. Jeg tror at den sterke utmarksbruken og kulturelle høstingen vi fortsatt opplever i Finnmark, er som resultat av sterk samisk tilstedeværelse og at høstingskulturen har «holdt seg» lengre i våre områder, enn i resten av landet. Det er jeg stolt av, og kommer alltid til å kjempe for. Om du trenger en angstbitersk konspirasjonsteori så bruk denne: Kåven jobber for en re-samifisering av nord. Hør bare her: tør vi å ta samisken vår tilbake, tar vi også utmarksbruken vår tilbake.

Nordkalottfolkets mål på Sametinget er å styrke og videreutvikle den samiske kulturen i nord. Hvorfor er det så viktig? Fordi vi tapte så mye under fornorskningen. Mange familier og bygder sluttet å bruke samisk språk, både i nord og lengre sør i landet. Det samiske ble sett på som stygt og skittent, og skulle ties i hjel. Det var en skam å være same. Disse holdningene har vært nedarvet i generasjoner. Det er først nå, hos de som kommer etter oss, at vi har en mulighet til å endre holdning, og gi dem trua på, og et naturlig forhold til, at samisk kultur og levemåte er en positiv og naturlig del av samfunnet i nord. En positiv del av oss selv, rett og slett.

Derfor er det viktig at Sametinget tar alle samer på alvor. De fastboendes og deres utmarksbruk og utmarksnæring. Kystsamer, med sine utfordringer både med språk, tap av samisk stolthet, historie og selvfølelse. Også reindriftnæringa, men ikke bare dem. Å kjempe for alle samers rett til å være den de er, samer i et flerkulturelt samfunn, vil skape mye mer tillit enn ensidig fokus på noen få, utpekte.  Det er som i det norske samfunn: vi må ta vare på alle. Vi må sørge for at de som har minst i dag, også får leve ut sin kultur. Det er jo i nord vi vil bo, og den samiske kulturen er del av nord.

Skampåføring fra alle kanter

Så var det det språket da. Vi har tre offisielle samiske språk i dag, og flere kommer etter. Både pitesamisk og skoltesamisk er språk er nå på vei opp og frem. Likevel er det en kjennsgjerning at mange av oss har vært norskspråklige i generasjoner, og anslagene sier 70% norskspråklige. Vi har måtte tåle mye skampåføring fra samiskspråklige. Som om ikke det holdt med skammen fra norsk side, over mange generasjoner.

På en måte forstår jeg det: det er kjempet en hard kamp for å beholde det samiske språket. På lik linje som min egen kamp for å kunne gå med kofte uten at folk hever øyenbrynene av den grunn – både nordmenn og samer. Jeg har sjøl kjent på forakten og irritasjonen over at «nysamer» kommer spankulerende i sine kofter. «NÅ kommer de, de har da aldri vært samisk i deres familier.» Joda, jeg er bare et menneske. Selv jeg måtte lære meg å omfavne alle som ikke tok den tidlige kampen, men aom kom etter. Som jeg sjøl kom etter andre. Jeg har hørt nok fæle historier, til aldri å dømme noen – vi skal alle være like hjertelig velkommen inn i det samiske fellesskapet, selv om flere generasjoners fornorskning har forsøkt å stoppe oss.

Vi registrerer at både sentrale politikere i NSR og liketil medlemmer av Sannhets- og forsoningskommisjonen, mistenkeliggjør oss, og mener vi ikke har en plass i det samiske demokratiet, at ikke-samer skriver seg inn i valgmanntallet på grunn av oss. Også enkelte media har startet en skamgjøringsprosess, som de ikke er ferdig med enda. Stort styggere kan vel ikke debatten bli. Vi har vært gode å ha for å bli mange nok i manntallet, men nei, vi vil ikke ha resten. Noen vil vi skal trekkes stigen opp etter oss. Jeg aksepterer derfor ikke at vi i dag, etter at den samiske kystbefolkningen, og de som skammet seg aller mest endelig tar steget inn i det samiske demokratiet, blir mistenkeliggjort som parti. Vi er samer gode nok, og stolte av det. For Nordkalottfolket ser der mer ut som debatten dreier seg om man er redd for fremtiden. Redd for hva som skjer når fastboende og kystsamer krever å bli tatt på alvor, og nekter å bli tråkket på. Og den debatten, om samers og Sametingets fremtid skal vi ta! For, det eneste vi vet om fremtiden, er at om 50 år er hele samfunnslivet annerledes enn i dag, om du er same, nordmann, fisker eller prest.

Tillit gir makt

Tillit er ikke noe man vedtar, det er noe man får, i kraft av hva man gjør eller ikke gjør. Sametingets flertall møter fastboendes samers rettigheter med øredøvende taushet. Når vi snakker om at andre utmarksbrukere enn reindrifta må hensyntas, blir vi møtt med et voldsomt raseri og at vi ønsker å knuse reindriftsnæringa. Når vi sier at også norskspråklige samer har livets rett i det samiske samfunn, blir vi fremstilt som om vi hater samisk kultur og språk. Nettopp dette bryter ned all tillit til Sametinget. Og blir man ikke tatt på alvor, får man heller ikke endret de samfunnstrukturene som er nødvendig, for å styrke vår samiske kultur.

Et sterkt Sameting med tillit hos folket skapes gjennom å inkludere alle samer i det samiske fellesskapet og være en stemme for alle – på tvers av næring, språk og andre synlige markører. Et sameting for oss alle – ikke bare for de få. Da vil Sametinget bli hørt som en viktig stemme, både i nord og for nord hos sentrale myndigheter. Det vil både samer og nordmenn tjene på.