Av: Marianne Mørck Danielsen 

Jeg hadde nylig gleden av å besøke Steigen for å holde foredrag om demensomsorg. Det ble et sterkt møte med en lyttende forsamling, engasjerte fagfolk, pårørende og frivillige. Initiativet kom fra demensforeningen og gode samarbeidspartnere, med Herdis Lyngstad i spissen.

Slike ildsjeler er gull verdt for en kommune. De ser behovene tidlig. De kjenner menneskene. De vet hvor skoen trykker – både for personer med demens, for pårørende og for ansatte i førstelinjen. Derfor bør kommunen verne om dem, lytte til dem og bruke kunnskapen deres aktivt i planleggingen av framtidens demensomsorg.

For Steigen står foran en stor oppgave.

Tallene viser at antallet personer med demens vil øke betydelig fram mot 2050. I 2025 er det beregnet at 78 personer i Steigen lever med demens. I 2050 vil tallet være 119. Det betyr 41 flere personer, en økning på over 50 prosent. Samtidig øker folketallet langt mindre. Med andre ord: omsorgsbehovet vil vokse mye raskere enn befolkningen.

Da må kommunen planlegge nå – ikke når presset allerede er akutt.

Steigen har mye å bygge videre på. Kommunen har allerede flere av de riktige strukturene på plass: hukommelsesteam, dagsenter, pårørendeskole, hjemmetjenester, skjermet avdeling og en satsing på demensvennlig samfunn. Dette er viktige byggesteiner. Hukommelsesteam, dagsenter og pårørendeskole kan gi støtte tidlig i forløpet. Hjemmetjenestene gjør det mulig for personer med demens å bo hjemme lenger. En skjermet avdeling gir et mer tilrettelagt tilbud når omsorgsbehovet blir større. Og et demensvennlig lokalsamfunn kan bidra til mer forståelse, trygghet og inkludering.

Men det finnes også alvorlige utfordringer.

For få sykehjemsplasser er én av dem. Flere hjemmeboende personer med demens vil kreve mer kapasitet i hjemmetjenestene. Små fagmiljøer er sårbare ved fravær, turnover og rekrutteringsutfordringer. Pårørende kan få en stadig tyngre belastning dersom avlastning, veiledning og støtte ikke styrkes. Overgangene mellom hjem, dagsenter, avlastning og institusjon må fungere bedre og mer sømløst.

Jeg mener også det er nødvendig å si høyt at beslutningen som ble tatt for sju år siden, da en hel avdeling på sykehjemmet ble lagt ned, var feil. Det ble advart. Fagfolk og pårørende brukte stemmen sin. De forsøkte å si fra om konsekvensene. Likevel ble beslutningen tatt.

Nå har Steigen lært. Og nettopp derfor er det viktig at politiske og administrative ledere lytter bedre denne gangen.

Jeg savnet større oppslutning fra politisk ledelse og kommunal ledelse i salen da jeg holdt foredrag. Men om dere leser dette, vil jeg si det tydelig: De beslutningene dere tar de neste årene, blir avgjørende. De må tas på riktig kunnskaps- og erfaringsgrunnlag. Ikke bare på økonomiske beregninger, men på innsikt fra dem som står tettest på hverdagen: pårørende, helsepersonell og fagmiljøene i førstelinjen.

Demensomsorg handler ikke bare om plasser, turnuser og budsjetter. Det handler om verdighet. Om trygghet. Om å bli møtt som et helt menneske, også når hukommelsen svikter.

Derfor må Steigen styrke kapasiteten og kompetansen i demensomsorgen fram mot 2050. Kommunen bør videreutvikle hukommelsesteamet, dagsenteret og pårørendestøtten. Det må jobbes mer systematisk med tidlig innsats, kartlegging og oppfølging. Og kommunen må bygge videre på det som allerede er en styrke: nærhet, lokalkunnskap og personsentrert omsorg.

Samtidig vil jeg komme med en konkret oppfordring: Ta ned de oppspikrede veggene som står på sykehjemmet. Slike fysiske stengsler skaper et bilde av tvang og fengsel. Det er ikke slik demensomsorg skal se ut. Vi trenger løsninger som skaper trygghet uten å ta bort verdighet. Mer verdighet gir bedre liv.

Steigen har muligheten til å bli en kommune som tar demensutfordringen på alvor – ikke bare i festtaler, men i konkrete prioriteringer. Det krever politisk mot. Det krever ledelse. Og det krever at man lytter til dem som allerede har sett hva som kommer.

Vern om ildsjelene deres. Vern om fagfolkene deres. Lytt til pårørende. De vet mye om behovene som vil vokse framover.

For framtidens demensomsorg i Steigen må ikke bygges på etterpåklokskap. Den må bygges nå – på kunnskap, erfaring og verdighet.