Av sametingsråd, Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Sametingsrådets budsjettforslag om gratis samiskspråklig barnehageplass skaper både begeistring og debatt. La meg starte med å påpeke at det er en viktig debatt. Vi har tydelige og gjennomtenkte begrunnelser for forslaget. 

Hovedmålet er å øke antallet barn som får et samiskspråklig barnehagetilbud. Dette er fremtidens språkbærere. Et tidlig grunnlag for samisk språk hos våre barn er av de aller mest effektive og virkningsfulle grep vi kan ta for å styrke og øke antallet samiskspråklige. 

Sametingsrådets forslag må sees i sammenheng med regjeringens forslag til statsbudsjett om gratis barnehagetilbud i tiltakssonen. Vi støtter regjeringens forslag, men vårt forslag om gratis samiskspråklig barnehagetilbud utenfor tiltakssonen og regjeringens forslag er imidlertid to helt ulike forslag med helt ulike begrunnelser.

Det er varslet en nedgang på 65% i antall samiskspråklige hvis elevtallet i skolen fortsetter som i dag. Dette er meget alvorlig, og det gjør at vi må sette inn større tiltak for å motvirke denne trenden. Derfor må vi gjøre det attraktivt for småbarnsforeldre å velge samisk språk for sine barn.

Utenfor tiltakssonen er det omtrent 200 barn i samiske barnehager. Det er et veldig beskjedent antall barn i nasjonal sammenheng, men i samisk sammenheng er denne barnegruppen grunnsteinen i å sikre samisk språk for fremtiden. 
Sametinget ønsker å samarbeide tett med kommuner og barnehageeiere om innføringen av vårt forslag og tiltak som kan sikre kompetanse og rekruttering av pedagoger til barnehagene.

Aktuelle tiltak i denne sammenhengen kan være lønnsrettet eller personalrettet, videreutdanning eller rekrutteringsprogram for å kvalifisere ufaglærte, eller det kan være andre tiltak som øker attraktiviteten for denne gruppe fagpersoner med nøkkelkompetanse som samfunnet trenger. 

Vi har, sammen med regjeringen, blitt enige om at det skal utarbeides en stortingsmelding om rekruttering av samisklærere og barnehagelærere. Det gjennomføres nå en åpen høring på regjeringens nettsider hvor alle kan levere innspill innen 15.desember. Stortingsmeldingen skal resultere i effektive og målrettede tiltak, og jeg håper så mange som mulig bruker denne høringsmuligheten. Samtidig har sametingsrådet løftet lønnstilskuddet til samiske barnehager og avdelinger med 1,8 millioner fra og med 2022.

Men, ikke alle de 13 kommunene som er med i forvaltningsområdet for samisk språk ligger innenfor virkeområdet for tiltakssonen og omfattes av regjeringens forslag. Sentraliseringsutfordringer preger også disse kommunene, og tiltaket vil kunne gi tilbakeflyttingsgevinst samtidig som det virker som et språktiltak.

Da gjenstår de samiske barnehagene i Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Å rullere ut en ordning for å stimulere til valg av, og etterspørsel om samisk barnehagetilbud ville være irrasjonelt hvis man ikke konkluderer med at det er samisktalende barn i byene. Språkpolitisk er de akkurat like viktige som et samisktalende barn innenfor forvaltningsområdet.

De samiske barna i disse byene skal være rustet for å kunne flytte til forvaltningsområdet. Foreldrene kan være unge mennesker som tar lange utdanninger, og de ønsker vi hjertelig velkommen til forvaltningsområdet etter endt utdanning. Da er det viktig at de velger samiskspråklig barnehagetilbud til sine barn.

Dessverre har vi ikke fått gjennomslag på store nasjonale tiltak for å løfte den samiske barnehagesektoren. Derfor må vi bruke andre virkemidler for å sikre at samiske barn får et reelt samiskspråklig tilbud. Sametingsrådet foreslår å stimulere til dette med økonomiske virkemidler, nemlig et gratis samiskspråklig barnehagetilbud.

Jeg ser frem til å jobbe frem forslag i god dialog med barnehageeiere og kommune om innføring av gratis samiskspråklig barnehageplass og fortsette arbeidet med kompetanse og rekruttering. Jeg tror at vi sammen kan møte utfordringene på en god måte.