Tirsdag 8. september arrangerte KIGOK prosjektet LED – Ledelse, Engasjement og Deltakelse – på Hamsunsenteret. Elevene fikk høre om ulike yrkesveier, lokalt gründerskap og hvilken kompetanse bedriftene i Hábmer–Hamarøy vil trenge i årene som kommer.
På programmet sto innlegg fra lokale ledere og gründere, refleksjonsoppgaver og en paneldebatt med representanter fra Nordlaks, The Quartz Corp, Nord-Salten Kraft og Nuortta-Sálto joarkkaskåvllå/Nord-Salten videregående skole.
Vil så noen frø
KIGOK er et regionalt kompetanse- og opplæringssenter. Organisasjonen følger opp lærlinger og lærebedrifter, driver studiesenter og kursvirksomhet og gjennomfører utviklingsprosjekter for blant andre barn og unge.
Prosjektleder Marianne Wiik Olsen sier at hensikten med LED-dagen var å vise ungdommene hva som er mulig å få til der de bor.
– Vi håper elevene sitter igjen med en innsikt i at de kan gjøre det de vil. De kan også skape den arbeidsplassen de ønsker, dersom den ikke finnes fra før, sier hun.
Wiik Olsen understreker at valg av utdanning ikke låser ungdommene til én bestemt retning resten av livet.
– Ingen kompetanse er feil kompetanse. Velger du én retning og senere bestemmer deg for å gå en annen vei, har du likevel med deg kunnskap og erfaring som du kan bruke videre, forteller hun.
Amanda Karijord i KIGOK mener det finnes langt flere muligheter i det lokale næringslivet enn mange ungdommer kanskje kjenner til.
– Jeg håper vi har sådd noen frø. Kanskje har elevene blitt mer bevisste på egne styrker og drømmer, eller fått inspirasjon fra noen av dem som har fortalt om sin vei, sier Karijord.
Hun mener unge også må få øye på sitt eget potensial som ledere.
– Mange tenker at ledere er alle andre. Vi ønsker å vise at man kan vokse inn i en lederrolle som ung, uansett hvem man er, forteller hun.
Et stort behov for kompetanse
I paneldebatten var spørsmålet hvilken kompetanse Hamarøy trenger i framtiden. Svarene viste et bredt behov: mekanikere, prosessoperatører, elektrikere, automatikere, montører og andre fagarbeidere, men også ingeniører, lærere, sykepleiere og medarbeidere med spesialisert høyere utdanning.
Fra Nordlaks ble det pekt på at selskapet klarer å rekruttere til mange driftsstillinger, mens det blir vanskeligere å finne kandidater jo mer spesialisert utdanningen er. Budskapet til elevene var derfor at både fagbrev og studiekompetanse kan åpne dører i det lokale arbeidslivet.
Representanten fra Nord-Salten Kraft fortalte at selskapet trenger blant annet elektrofaglig kompetanse, ingeniører og ansatte til skogrydding langs kraftlinjene. Bedriften har ansatte i et stort aldersspenn, og den yngste ble oppgitt å være 17 år.
The Quartz Corp trakk særlig fram behovet for teknologi- og industrikompetanse. Rektor Lisbeth ved Nord-Salten videregående skole viste på sin side til at også skolen og kommunen strever med å rekruttere lærere, sykepleiere og barne- og ungdomsarbeidere.
Mer enn vitnemål og fagbrev
Panelet var samtidig tydelig på at formell kompetanse bare er én del av det arbeidsgiverne vurderer. Motivasjon, samarbeidsevne, pålitelighet og vilje til å lære ble trukket fram som viktige egenskaper.
– Vi ansetter ikke bare en CV. Vi ansetter mennesker som skal bidra til arbeidsmiljøet, som er interesserte i å lære og som møter kollegene sine på en god måte, lød budskapet fra panelet.
Andreas fra Nordlaks oppsummerte sine råd i to punkter:
– Du må være god på det du gjør, enten du er bilmekaniker, sykepleier eller jurist. Og så må du være trivelig. Kan du de to tingene, er det gull.
Elevene ble også oppfordret til å ta tidlig kontakt med bedriftene. Sommerjobber, arbeidsuker, lærlingplasser og forhåndsavtaler kan gi dem både erfaring og en inngang til arbeidslivet.
– Døren er alltid åpen
Næringssjef Johannes Sandberg i Hamarøy kommune ledet paneldebatten. Han mener arrangementer som LED og den årlige karrieredagen i Hamarøyhallen er viktige dersom kommunen skal klare å beholde ungdommene og få flere til å vende hjem.
– Vi er nødt til å vise fram mulighetene som finnes her. Bedriftene ga tydelig uttrykk for at de ønsker kompetansen ungdommene kan skaffe seg gjennom videregående opplæring og høyere utdanning, og at de er åpne for fleksible løp, sier Sandberg.
Hans råd er at ungdommene skal velge noe de har lyst til, men samtidig huske at hjemkommunen fortsatt vil være der hvis de først ønsker å reise ut.
– Ta utdanning. Gå gjerne på videregående lokalt, reis ut og opplev litt av verden, og kom tilbake når tiden er inne. Døren er alltid åpen her. Det er svært gode muligheter for å bygge et godt liv og få en spennende jobb i Hamarøy, sier Sandberg.
Bygger lokalsamfunn
For KIGOK handler prosjektet om mer enn yrkesvalg. Organisasjonen vil bidra til at ungdom ser verdien av egen bakgrunn, språk og tilhørighet – og at de oppdager mulighetene i lokalsamfunnet.
– Vår visjon er at vi bygger lokalsamfunn. Det vi får inn, ønsker vi å reinvestere i barn, unge og lærlinger, avslutter Marianne Wiik Olsen.
