Av: May Valle, nesteleder og 4. listekandidat, Hamarøy venstre.

Vi har nå vært gjennom den første perioden i den nye kommunen, og vi kan spørre oss hvor vi nå står? Er vi på veg fremover, er vi på banen der viktige avgjørelser fattes eller står vi i stampe?

Vi trenger engasjerte i Hamarøy og samhandling på tvers av partipolitiske skillelinjer. Noen ting er viktigere å samle seg om enn andre. Jeg trekker fram den videregående skolen som et eksempel:

Knut Hamsun videregående skole er viktig for Hamarøy kommune. Den sikrer kompetansearbeidsplasser og andre arbeidsplasser i kommunen. Skolen var avgjørende for at tidligere Hamarøy kommune fikk ta imot mindreårige flyktninger til tross for at vi har lavt folketall. I dag trenger vi ta i bruk skolens kompetanse til å utvikle nye tilbud, skape utdanningstilbud som treffer våre nye landsmenn og matcher vårt rekrutteringsbehov. Vi trenger en politikk som er åpen for nye løsninger. Skolen har tradisjonelt vært tidlig ute med nytenking og har erfaringskunnskap (LOSA, APO, Finansieringslinja, friluftslinja, Steigen-modellen). Denne kunnskap må man dra nytte av. Det betinger kontakt -reell dialog mellom kommunens ledelse og skolen.

Skolen skaper store ringvirkninger og bidrar også til å finansiere fellestjenester knyttet til blant annet bibliotek og Hamarøyhallen. Til den nasjonale linjen kommer hvert år tenåringer fra hele landet til Hamarøy og beriker miljøet. Skolen gjør at Hamarøy-ungdommer kan gjennomføre videregående utdanning uten å flytte heimefra. Hamarøy kommune bør støtte opp om skolen blant annet ved å

• Arbeide aktivt for at friluftslivlinjen får status som landslinje
• Arbeide aktivt for at skolen blir lulesamisk profilskole med statlig finansiering
• At skolen får ansvaret for fjernundervisning i lulesamisk på VGS-nivå
• Oppussing av nedslitte hybler. På sikt: Bygge flere hybelhus
• Fornuftige løsninger for felles bruk av idrettshall og bibliotek

Vi trenger klokskap i ledelse og vi trenger å styrke samhold i kommunen.

Regjeringens noe merkelige invitasjon til Hamarøy, (som pussig nok ikke gikk til Narvik) om reversering av sammenslåingen, burde vært møtt offensivt med kravene vi hadde da vi ble slått sammen til en kommune, alt fra nedskriving av studielån for å styrke rekruttering, sletting av opparbeidet underskudd, bidrag til styrking av arbeidsplasser til videregående skoles landslinje etc. Disse kravene som ble fremsatt i møter med departement, er ikke fulgt opp av dagens kommunestyre, Invitasjonen som kom, kunne vært møtt med en gjentakelse av kravene. I stedet resulterte invitasjonen i en lei sak som etterlot et inntrykk av motsetninger i store deler av kommunen basert på etnisitet.

Denne situasjonen må vi ikke få igjen! Å utvikle Knut Hamsun videregående skole til en lulesamisk profilskole uten lulesamisk er også utenkelig. Alt henger sammen med alt. Kommunen må finne ut hvordan man best mulig kan utvikle det lulesamiske i kommunal så vel som regional regi. Det er bra at planen om at profilskolen skulle legges til Bodø ble droppet, og at Hamarøy har fått denne sjansen. Det gir oss utviklingsmuligheter.