Kirkegårdene er fordelt på fem forskjellige kirker med lokasjon på Presteid, Korsnes, Drag/Helland, Tømmernes og Karlsøy, og avstandene er store. Jørn og Jim kjører sammenlagt omlag 15-20 tusen kilometer i året til de forskjellige arbeidsstedene. I tillegg har de en maskinpark bestående av 15-20 forskjellige maskiner som krever jevnlig vedlikehold. Man kan trygt si at det er nok å gjøre for gravplassarbeiderne i Hamarøy.
Tidlig på morgenen møter jeg duoen utenfor kirka på Presteid. De er allerede er godt i gang med dagens gjøremål og til tross for travle dager, har de tid til å slå av en prat med meg.
– Vi har ansvar for ti kirkegårder, tilknyttet fem forskjellige kirker i kommunen. Totalt er det 62 mål og 4-5 tusen graver som skal vedlikeholdes, forklarer Jørn.
Hver eneste kirkegård har forskjellig jordsmonn, og arbeidet må tilpasses hvert enkelt sted.
– Ingen steder er like. Vi plages særlig med utfylling av masser. I dag har vi kanskje 1500 graver som helst skulle vært etterfylt. I tillegg har vi en uendelig jobb med rydding og generelt vedlikehold.
Overtid for å spare tid
Med store avstander blir det fort lange arbeidsdager. Som forholdene er i dag, prioriterer de en kirkegård i året som får ekstra stell.
– Vi skulle gjerne hatt større kapasitet, men da trenger vi et større budsjett. Det er vanskelig å få midlene til å gå opp. Vi prøver å gjøre oss ferdig med arbeidet på et sted, før vi drar videre til neste. Dersom vi har jobbet en hel arbeidsdag, og ser at det gjenstår et par timers arbeid der vi er, så jobber vi gjerne overtid for å gjøre oss ferdig. Alternativt kunne vi reist tilbake neste dag, men da går mye av arbeidsdagen bort i kjøring, forklarer Jørn.
– Og alt av overtid tar vi ut i avspasering, presiserer han.
De gode hjelperne
Jørn og Jim søker noen ganger råd og hjelp hos veteranene Per-Arnt Pettersen på Karlsøy, Dagfinn Jakobsen på Oppeid og Mareno Mikkelsen på Drag/Helland, som ifølge dem begge er en svært en viktig ressurs.
– De er en utrolig kunnskapsrik gjeng som har drevet med kirkegårdsarbeid i mange år før oss. De kjenner kirkegårdene godt - alt i fra hvilket jordsmonn det er, eller hvor i marka det er stein eller røtter.
Gravplassarbeiderne har også en del legatgraver å se til, som pårørende av ulike grunner ikke har mulighet til å stelle selv.
– Vi har om lag 60 legatgraver. Dagfinn har vært super med å stille opp og hjelpe oss med disse. Det er dessverre sånn at vi ikke alltid rekker over alt som skal gjøres, og da er det gull verdt å ha noen man kan be om hjelp, roser Jørn.
– I tillegg vil vi gjerne framsnakke Teknisk etat. Særlig Roy Ruben Kristoffersen og Arnt-Ivar Ovaldsen. I fjor hjalp de oss med å utbedre veien til Drag/Helland kirke, som var i så dårlig stand at folk nesten kjørte seg fast i 25 cm dype spor, fortsetter han.
Før Jim ble ansatt, var Jørn den eneste gravplassarbeideren i fast 100% stilling i kommunen. Å ha Jim med på laget gjør arbeidsdagen lettere.
– Det er en god mann i Jim. Han er meget driftig, og det er flott å ha en kollega man kan spøke litt med innimellom slagene. Det blir noen pek, sier Jørn lurt.
– Og vi samarbeider utrolig godt, legger Jim til.
Flere besøkende enn Hamsunsenteret
På våren merker de stor økning i besøkende på de forskjellige kirkegårdene. Folk er flinke til å stelle med gravstedene, som inngår som en naturlig del av vårryddinga. Utover sommeren - og særlig fellesferien - kommer det mye feriefolk som også ser til gravene.
– Noen ganger tror jeg nesten vi har flere besøkende enn Hamsunsenteret, smiler Jørn.
Med godt trafikkerte kirkegårder er det viktig å vise hensyn, understreker de.
– De som kommer innom er i forskjellige sinnsstemninger. Noen kan være i dyp sorg, og ser vi noen som har en stille stund ved et gravsted tar det seg dårlig ut om vi freser rundt dem med gressklipperen. Kirkegården skal være et godt sted å være, og det skal ikke vi og arbeidet vårt stå i veien for, sier Jørn.
Påvirkes av årstidene
Men det er ikke bare på sommeren kirkegårdene krever vedlikehold. I løpet av et år holdes mellom 40 og 50 begravelser.
– Vinteren kan være svært utfordrende. Skal man grave en grav, må først tela tines, forteller Jørn, mens han viser frem utstyret som brukes for å måle teledybden.
– Den dypeste tela vi har målt var på 140 centimeter. Da stod jeg og Per-Arnt å meislet ut grava i ni timer før den var klar, fortsetter han.
Høster lovord
Arbeidet som Jørn og Jim utfører blir lagt merke til. Mange besøkende oppsøker dem i arbeidstiden, og skryter av jobben de gjør. Det skjer også at folk ringer til kirkekontoret, kun for å rose dem.
– Det er stas at arbeidet vårt blir lagt merke til, og at vi får så mange gode tilbakemeldinger. Vi har heldigvis forståelsesfulle politikere i kommunen som også ser verdien av at gravplassene er godt vedlikeholdt, og skjønner betydningen det har for folk flest, avslutter de.