Av Leder Bengt Westervoll og styre i Hamarøy FrP
Nye Hamarøy kommune er i ferd med å fullføre den første kommunevalgperioden etter tvangssammenslåingen med Tysfjord vest, og med status som lulesamisk språkforvaltningskommune har endringene for gamle Hamarøy og det øvrige ikke samiske miljøet vært svært store! Foranledningen for tvangssammenslåingen var Solbergregjeringens ønske om å få større og mer robuste kommuner, og det er mange gode argumenter for det, men i denne sammenheng var det ikke tatt høgde for at sammenslåingen rommet langt mer enn stordriftsfordeler - den inkluderer språk, kultur og etnisk maktkamp! Etter at stortinget hadde besluttet at gamle Tysfjord skulle deles (juni 2017), ble det tatt initiativ fra Tysfjord vest (hovedsakelig av det samiske miljø) via Statsforvalteren i Nordland, at de ønsket en sammenslåing med gamle Hamarøy – Hamarøy hadde i forkant besluttet at de ikke ønsket noen sammenslåing men ville søke tettere interkommunalt samarbeid med kommunene i Nord-Salten! Dette ville imidlertid ikke Høyre-regjeringen akseptere og i april 2018 ble det pålagt sammenslåing av kommunene med krav fra det samiske miljøet at den nye kommunen skulle bli en lulesamisk språkforvaltningskommune! Fatalt i denne sammenheng er at lokalpolitikerne eller folk flest i gamle Hamarøy ikke forsto tilstrekkelig hva dette innebar og det er like klart at en sånn fundamental endring for majoritets-befolkningen burde vært belyst for så å ha blitt avgjort ved en folkeavstemming! Fra og med 01.01.2020 har majoriteten av folket i kommunen blitt underlagt et lokalt «regime» som også oppnådde en klar dominans i kommunestyret ved forrige valg og innførte «Det samiske perspektivet» over hodene på innbyggerne – et etnisk bevist og kamplystent mindretall som representerer 15% av innbyggerne hadde fått makta og viljen sin ( ca.a7,5% basert på registrerte i sametingets valgmanntall)! En pågående endring i sameloven kan nå åpne opp for at det lulesamiske miljøet i økende grad vil kunne intensiver satsing på språk og kultur ved at det bevilges mer penger fra sametinget og staten! Da vil kommunen gå fra dagens ordning som defineres som «Samisk språkforvaltingskommune» til å bli en «Samisk språk vitaliseringskommune». Om dette skjer vil Hamarøy kommune inkludere samisk språk-, politisk- og administrativpraksis på linje med etablerte samiske kommuner som Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Dette er kommuner med flertall av samiske innbyggere og eller betydelig større samisk populasjonsandel enn i Hamarøy. Dette vil igjen føre til at det samiske perspektivet blir enda mer dominerende spesielt innen skoleverket, kommunal forvaltning og kultur! Hamarøy Høyres ordførerkandidat ivrer for en sånn tilpasning - partiet høyre står for øvrig fram som det mest ihuga samepartiet her i kommunen! En slik endring vil være avgjørende for i hvor stor grad Hamarøy kommune ytterligere blir «samifisert»! Ettersom det samiske språket, mentaliteten og kulturen virker fremmedgjørende for store deler av majoritetsfolket, skaper dette mistrivsel i mange innbyggeres hverdag – håpet er at så mye som mulig av det pågående vil bli terminert og forandret i løpet av kommende kommunevalgperiode! En slik forandring kan du sørge for om du bruker stemmeretten! Demokratiet må gjeninnføres i kommunen og målet er å få på plass en forholdsmessig maktfordeling. Folk må tørre å ytre seg og være uenig uten at de skal bli hengt ut, mobbet eller risikere forføyninger av forskjellige slag. Vi må få tilhørighet, trygghet, trivsel og ikke minst fellesskapsfølelsen og smilet tilbake hos innbyggerne i Hamarøy kommune!Leder i Hamarøy FrP Bengt Westervoll. Foto: Arkiv.
Hvor «samifisert» må Hamarøy kommune bli?
Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.