Av: Tor Valle, pensjonert distriktstannlege, ansatt i Hamarøy perioden 1977 -2019.

Den offentlige tannhelsetjenesten har etter hvert fått ansvar for flere tunge brukergrupper som er prioritert for behandling.

Det er et politisk trykk på  å gjøre tennene til en del av kroppen og at tilsyn og behandling skal bli "gratis".

Offentlig tannhelsearbeid har alltid prioritert forebyggelse av tannsykdommer og tannhelseavvik ved å starte med barna og foreldrene ved opplæring om kosthold,ernæring,instruksjon i renhold,om bruk av fluor med mer.

Tannregulering der stillingsavvik bør korrigeres er også naturlig å diagnostisere og behandle i barneårene.

Slik har tannutviklingen vært fulgt opp og tannsykdommer behandlet helt til voksentannsettet er ferdig ved 18 års alder.

Etter hvert ble retten til tannhelsekontroll utvidet og behandling med 50 % moderasjon er nå vedtatt opp til 26 år f.o.m.2023.?

Ansvar for tannhelsetilsyn og fri behandling er i de siste 20 -30 årene utvidet til å gjelde "svake" eller tannsykdomsutsatte grupper som pas.i psykiatrisk pleie med muntørrhet som bivirkning av medisinering,rusavhengige,fengselsinnsatte og den stadig voksende gruppen eldre med høyt medisinforbruk,(multidiagnoser) der tenner er utsatte for både løsning og cariesnedbrytning.Eldre som får hjemmesykepleie og eldre i institusjoner har hatt rettighet til fri undersøkelse og behandling  i mange år. Etterhvert har hukommelsesykdommer som Alzheimer i tidlig alder/ alderdom og demens hos stadig flere eldre blitt en større og krevende gruppe der de fleste har plass ved sykehjemsinstitusjoner og har rett til fri tannbehanfling!

Det var nok enklere før da en større andel eldre hadde helproteser og mindre plager.

På grunn av medisinske framskritt og oppfølging av BP og kolesterol har flere nådd høy alder der egne tenner er bevart,men ofte med omfattende krone- broprotetiske behandlinger som krever helhetlige og sammensatte vurderinger av diagnostikk og behandlingsalternativ.

Både forebyggende tiltak med fluor og tannrens er krevende, særlig hos utagerende eldre med demenssykdom.

Tannlegebehandling er også ofte meget krevende med sedasjon og kirurgi der smertediagnostikk kan være en utfordring både for pleipersonale og tannhelsepersonell.

Oppsummert er arbeid i Den offentlige.tannhelsetjenesten blitt en mer og mer krevende jobb rent faglig og slitsom mentalt og fysisk for alle personellgrupper.Distriktskommuner vil på sommertid og ofte fra april til sept/ oktober ha en stor feriebefolkning med hytter og barndomshjem som

oppholdsted.De etterspør ofte tannbehandling/ akutt behov i kommunen de oppholder seg i og har krav på hjelp.

Hva må så til for å rekruttere og beholde dyktige tannleger i DOT.

..Utfordringene med å rekruttere og beholde personell i distriktstannhelsetjenesten krever rent faglig at man kan få praktisere behandling av somatisk og psykisk friske voksne, som betaler for sin tannbehandling og slik gir inntektsbidrag til driften.

…Dette krever at man har fagpersonell nok til å kunne ha et fagmiljø med kunnskaper,erfaring(second opinion)og kapasitet til og rekke over de prioriterte gruppene og er mindre sårbare ved fravær på grunn av sykdom,kurser,svangerskap og omsorgspermisjoner.Dette er ikke kravstort!

Dette er aktualisert ved at flere kvinner tar helsefaglige utdanninger og snart er i flertall blant leger og tannleger og dominerer tannpleierfaget og sekretærgruppen.Dette har endret situasjonen mye når det gjelder rettighetsbasert fravær fra jobb.Familiepolitikk  er et stikkord her og er en ønsket utvikling i velferds- Norge!

I dag har vi 3 tannleger  som fyller ca.2,5 stillingshjemler og i tillegg1,0 tannpleierstilling Alle 4 er kvinner og deres partnere har også jobber i Hamarøy. Det har vært 3 rettighetsbaserte fravær i forbindelse med fødsler de siste årene og uten vikarer i permisjonsperiodene.

I tillegg er 4 kvinner engasjert i hel og delstillinger som hjelpepersonell, og det er også samarbeid med Steigen og  ambulering bl.a fra Steigen til Drag og Oppeid til Drag.

Hamarøy har i dag en total befolkning på ca.2700 og man regner som en tommelregel ca.900 pr.tannlege. Ressurssituasjonen er pr.i dag i noenlunde balanse og utgjør et bredt fagmiljø i distriktet.

…En viss sentralisering /endret klinikkstruktur  i distriktskommunene er blitt nødvendig og er akseptert.I dag er det moderne utstyrte klinikker på Drag og Oppeid. Fra 1979 til 2014 var det biklinikk på Innhavet med ambulering som dekket fritt klientell og mange voksne.

Konsekvensen er lengre og mere reiser for deler av pasienklientellet! 

…Spesialiseringen av tannhelsefaget og lokalisering av spesialister til byene.Dette gir mange reiser til byer med tidsbruk og betydelige reisekostnader.Kollektivtilbud og priser er utfordrende for pasienter med slike behov.Fjerdiagnostikk med bruk av tale og bildemedier bør innføres i samarbeidet med spesialister i større grad.

…Boligtilbud.  Nyutdannet personell som søker arbeid i utkantkommuner hadde tidligere tjenesteboliger.I dag er det kommunene som må tilrettelegge ved å ha tilgjengelige gjennomgangsboliger.Familie-etablering med bygging av egen bolig i distriktskommuner er økonomisk risikosport, dersom man ikke har langsiktige planer om å bo på landet.Må man flytte av en eller annen grunn har man lite egenkapital til boliginvestering i byen.

Oppsummert:

 Det er mange hensyn som bør tas ved endringer i offentlige tjenestetilbud.Man bør ikke alltid bare se på sparing ved slike høringer.

….Ofte kan investeringer i bedre tilbud lokalt være lønnsomt dersom man ønsker å ta hele landet i bruk og levere tjenester nær til der folk vil bo!

...Det er bare å tenke miljø,klima,CO2 utslipp,el.kraftbehov,unødvendig reising over laange avstander,kostnadene ved sentralisering,prissetting av arealer og natur.

Disse forhold skal alltid tas i betraktning i forbindelse med offentlige utredninger og følger av Plan og bygningsloven.Helhetsperspektivet må altfor ofte vike for kortsiktige økonomiske gevinster og sektortenkning i konkurransen om offentlige bevilgninger!