Av Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder Senter for samisk helseforskning, og Inger Dagsvold, prosjektleder fase 1, SAMINOR 3.
Denne høsten starter befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3. Da skal vi undersøke de menneskelige konsekvensene av fornorskningen, historiske traumer og industriutbygging. I starten av året fikk vi gjennom filmen «La elva leve» et innblikk i livet til samekvinnen Ester. Vi får se hvordan Esters liv er påvirket både av fornorskningspolitikken, hets og industriutbygging. Historien til Ester skjedde for 40 år siden, men det er fortsatt hverdagskost for mange. Vindkraftutbygginga på Fosen, gruveutbygging i Repparfjord og mange avisoppslag om hets er noen eksempler. Selv om vi kan tenke oss til hvordan dette påvirker enkeltpersoner, har vi ikke god data på hvordan dette påvirker helsa til befolkningen. Vår felles historie påvirker helsaDenne høsten starter SAMINOR 3 sin datainnsamling og i forkant av det har vi gjort noe helt nytt. Vi ønsket å høre hva befolkningen selv synes en helseundersøkelse bør fokusere på. Derfor har vi reist rundt i områdene hvor SAMINOR gjennomføres, og intervjuet personer med ulik etnisk tilhørighet og bosted. Deltakerne ble spurt om hva som er god helse og det gode liv for dem, men også hva som oppleves som utfordrende og problematisk. Det folk har fortalt har bidratt til utviklingen av nye spørsmål i spørreskjemaet. I intervjuene er det mange som løfter fram hvilken betydning historiske, traumatiske hendelser eller samfunnsmessige omstendigheter kan ha for befolkningens helse. De temaene som folk løfter fram inkluderer minner fra 2. verdenskrig, fornorskning og internatliv, erfaringer med utbyggingspress, men også om betydningen av tilgang til og bruk av natur Spørsmålet om og i hvilken grad historiske og dagsaktuelle forhold har betydning for helse og levekår i dag, blir helt sentrale i SAMINOR 3. Språk og identitetens betydning for helsa
Sametingspresident Silje Karine Muotka sa i sin nyttårstale «Vi lever alle i etterdønningene av fornorskningspolitikken. Den har skapt mye vondt og konsekvensene av fornorskingen har medført fortielse, fornektelse og tap av språk, kultur og kofte». Dette ligger også til grunn for arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen, som denne våren leverer sin rapport om hvordan fornorskningspolitikken har påvirket både individer og våre samfunn. Språk og identitet henger tett sammen og er et tema som også mange av deltakerne i intervjustudien er opptatt av.Både det å ha mistet, og det å ta tilbake det samiske språket har betydning for ens identitet, som igjen har betydning for helsa.
SAMINOR 3 er stort forskningsprosjektet i Norge som kan gi bidra til større innsikt i hvilken grad fornorskningsprosessen har betydning for befolkningens helse i dag. Samfunnsforhold som ikke hadde vært synlig uten SAMINOR
SAMINOR er etablert for å følge med på samenes helse, men er like opptatt av helsa til den øvrige befolkninga. For 20 år siden startet den første SAMINOR-undersøkelsen og 6. februar 2003 var den i Tana kommune. Undersøkelsen omfattet 24 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, med nesten 17 000 deltakere. Det var en nytenkende og banebrytende innsats, som den første store befolkningsundersøkelsen ble det spurt om språkbakgrunn og etnisk identitet. Områdene SAMINOR gjennomføres i er fra gammelt av ofte omtalt som området for de tre stammers møte, hvor samer, kvener og nordmenn har levd side om side. Ved å spørre om språkbakgrunn og hvordan deltakere selv oppfatter sin etniske tilhørighet, har det gitt oss muligheten til både å følge med på folkehelsa til befolkningen i Nord- og Midt-Norge og kunne sammenligne ulike befolkningsgrupper.
Noen samfunnsforholdr har vi avdekket etter SAMINOR 1 og 2 som kan føre til uhelse både mentalt og kroppslig. Vi vet blant annet at mobbing og diskriminering er utbredt i de nordligste fylkene i Norge, og at samer og kvener er mest utsatt. Etnisk bakgrunn ble oppgitt som den vanligste grunnen. Vi vet også at en urovekkende stor andel av kvinner som deltok i undersøkelsen rapporterte om opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold. Andelen var høyest for samiske kvinner, men høy også for andre kvinner bosatt i de samme områdene. Samtidig rapporterte også mange samiske menn at de hadde vært utsatt for vold.
Disse funnene ble en øyeåpner for mange, inkludert oss. Det reiser mange nye spørsmål om hvorfor det skjer, hvem er det som utfører det og om det fortsatt er et så omfattende problem. Det følger vi opp i SAMINOR 3 hvor vold og diskriminering er svært viktige spørsmål. For å få bedre svar må den neste befolkningsundersøkelsen gjøres i virkelig stor skala! Den største undersøkelsen til nå
Den tredje SAMINOR undersøkelsen blir den største undersøkelsen til nå. Det skal også omfatte flere deltakere og kommuner slik at vi får fram detaljene i det store bildet som er folkehelsa. Nord-Norge er stort og mangfoldig, og de ulikhetene i helse og levekår må vi fange opp. Nesten 50 kommuner fra Engerdal i sør, helt til Sør-Varanger i nordøst skal besøkes. Ca. 80 000 innbyggere mellom 40-79 år inviteres til å delta, uavhengig av språk og etnisk bakgrunn. Undersøkelsen starter opp til høsten og vil pågå fram til høsten 2025
Men vi klarer ikke dette uten deg! At du deltar med å fylle ut spørreskjemaer, bli målt og veid og avgi prøver er helt nødvendig for å få svar på de mange forskningsspørsmålene. Uten ditt bidrag – ingen forskning. Vi vil derfor takke de som stilte opp i de tidligere undersøkelsene og oppfordrer alle som mottar invitasjon til SAMINOR 3 til å bidra på dugnaden.
Hvordan Ester sitt liv fortonet seg etter Altaaksjonen og hvilke konsekvenser det hadde for helsa vet vi ikke. Men vi håper vi sammen kan få en pekepinn på historiens påvirkning for vår helse. Lihkku Sámi álbmotbeivviin! Læhkoeh Saemiej åålmegebiejjine! Vuorbbe Sámeálmmukbiejvijn! Gratulerer med Samefolkets dag! Happy Sami National Day!
