Ja, hvorfor vil jeg bo her?
Det røsker godt utenfor husveggene og Tysfjorden har skummende hvite bølger. Kaster du et blikk på Yr dukker det opp varsel for både jord-, sørpe- og flomskred – og snøbyger. Og regn. Temperaturen er heller ikke mye å skryte av. Helt ned på to grader om natten, og hele sju grader om dagen.

Solgløtt for to dager siden, ble benyttet til å «lufte» sommerblomstene, for så å tine dem opp i stua om natta.

Men i morgen varmes vi opp med både lyn og åtte grader, dersom værvarselet holder mål.

I sør ser jeg Guro fra Andøya holde stettglasset med champagne høyt, og den vakre sommerkjolen er kommet på. 

Tja, hva skal man si. Her loffet jeg ut med hunden i min varmeste boblejakke, vintertights og Viking sine sjøstøvler i morges. Vinterskjerfet og ullua var også på. Og mens vindkastene er oppe i 14 m/s, vandrer vi på kjente stier nede ved Dammen mens snøbygene går i fjellet, og kanskje kommer tettere på husene lenger ut på dagen.

I går tirsdag laget NRK Nordland et innslag fra Narvik. Erik Plener var glad han skulle til Oslo i dag. En annen kar sto med ullvottene på, mens brunsneglen kryper mot blomsterbedene i sør – og en annen sørpå fortalte NRK Nitimens lyttere at han jobbet med sin japanske hage.

Kontrastene er store i dette landet. For store mener noen, og gjør mer enn Plener. De tar ikke bare en tur til hovedstaden. De tar hele flyttelasset med på reisen, og ser seg aldri mer tilbake. Det viser statistikkene fra SSB. Stadig flere tar dette valget.

Og hva stopper oss andre?
Som ikke har tatt hagemøblene ut.
Som ikke har kjøpt sommerkjolen 2023, men satser på den ubrukte fra både 2021 og 2022.
Som bare flytter på sommerblomster og ikke hele familien.

Jeg tar frem bildene fra 2.mai 2021. 10-15 cm vakker nysnø utenfor huset. Og bilder som viser usedvanlig rufsete vær den siste dagen i mai 2023.

Jeg skal ikke si at jeg digger det, eller kanskje er det nettopp disse kontrastene som fascinerer meg.

Jeg har klær for all slags vær.
Jeg har kjølige bobler i kjøleskapet som kan bli med på tur til Gapahuken ved Dammen, om jeg ønsker det.

Jeg er en kort gåtur unna vakker og utfordrende natur.
Jeg kan ta med kaffekoppen og gå på gjengrodde stier.
Jeg kan finne ro både på min egen altan, eller i nærheten av skogens konge eller Fossekallen.

Jeg tror ikke vi nordlendinger mangler argumenter for å bli værende akkurat her hvor vi bor.

Selv en svak krone gir oss gode argumenter akkurat nå til å droppe ferieturen til Spania eller Frankrike. 
Og snart, snart kommer stigende temperaturer, utemøblene på plass og badedrakten på.

Eller forresten; de tøffeste av oss venter slett ikke på 20 grader i vannet og mer enn solgløtt.
Bare spør Eva-Mette Lundahl og hennes likesinnede. Selverklærte badenymfer året rundt.

Sondre Justad «Vi kjenner at vi lever»

Hilsen oss som elsker Nord-Norge 365 dager i året!