Av: Ordfører i Hamarøy, Britt Kristoffersen Løksa
Senter for samisk helseforskning ved UiT ble etablert i 2001, for å framskaffe forskningsbasert kunnskap om helse og levekår i den samiske befolkninga i Norge. De siste 25 årene har senteret gjennomført den store helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR tre ganger.
Nå er det behov for en økt satsing på Senter for samisk helseforskning (SSHF) videre for å ivareta det nasjonale oppdraget de har, med en økende etterspørsel og forventninger.
SSHF får sin grunnfinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet, fast gjennom Statsbudsjettet siden 2018. Da senteret ble etablert var finansieringen på 5,3 millioner kroner. Forslaget i statsbudsjettet for 2027 er 8 millioner kroner. Justert for prisvekst disse 25 årene er grunnfinansieringen i realiteten redusert.
Senteret får også støtte fra andre aktører, og det har vært gitt ekstra bevilgninger over statsbudsjettet til gjennomføring av SAMINOR. Men gir det den nødvendige forutsigbarheten? Dersom en hele tiden skal være på jakt etter ekstra finansiering blir det vanskelig å vite hvor mye man kan love å levere.
SSHF har etter hvert utviklet seg til å være et «mini folkehelseinstitutt» for samiske kommuner. I tillegg til å gjennomføre den store helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR og forskning basert på disse datainnsamlingene, bidrar senteret også i andre undersøkelser og forskning og leverer kunnskapsgrunnlag til andre.
Ekspertutvalget for samiske spesialisthelsetjenester som leverte sin rapport til regjeringen 16. oktober har for eksempel mange referanser til kunnskap levert av SSHF i sin rapport. Alle kommunene i SAMINOR 3 får levert hver sin kommunerapport med resultater fra helseundersøkelsene. Hamarøy kan se frem til å få vår rapport på nyåret.
SAMINOR 3 har omfattet hele 49 kommuner med samisk, kvensk og norsk befolkning i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Omkring 30 000 personer har svart på spørreskjema og møtt opp til fysiske undersøkelser. Dette utgjør et svært viktig kunnskapsgrunnlag og kilde til videre forskningsarbeid. Selv om datainnsamlingen er fullført, gjenstår det fortsatt etterarbeid, og ikke minst den fremtidige bruken av dataene i ny forskning.
Da SAMINOR 1 og 2 ble gjennomført var det ikke tilstrekkelig finansiering til å reise ut og ha fysiske undersøkelser sør for Troms. I denne tredje runden har også kommuner i lule- og sørsamiske områder fått være med på den kliniske undersøkelsen. Det øker relevansen og verdien av SAMINOR-dataene og ikke minst forskningen som følger etter.
Senterets arbeid gir oss økt kunnskap om befolkningens helse i samiske, kvenske og norske kommuner i Nord-Norge og Trøndelag, som også kommer kommunene til nytte i vårt arbeid for folkehelse og i kommunale helsetjenester.
SSHF har nylig startet et forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner i samarbeid med Hamarøy og Karasjok kommuner, Nordland Politidistrikt, Krisesenteret i Salten og Alta krisesenter. Prosjektet skal blant annet kartlegge forekomst av vold, undersøke hvilke utfordringer voldsutsatte møter når de søker hjelp, undersøke tillit til myndigheter som politi, helsevesen og sosiale tjenester og se på hvordan støtteapparatet kan tilpasses samisk språk og kultur.
Her tas data fra SAMINOR i bruk, med unik informasjon om etnisitet og svar på spørsmål om erfaringer med vold. Intervjuer med ansatte i politiet, helsevesenet og krisesentre skal gi bedre forståelse av utfordringer og muligheter for å forbedre tjenestene.
Tidligere forskning fra SAMINOR-undersøkelsene har både avdekket høye voldstall i nære relasjoner i Nord-Norge, og at samiske kvinner rapporterer betydelig høyere forekomst av vold enn ikke-samiske kvinner. Videre forskning er altså svært viktig.
Selv om forskningsprosjektene som regel baseres på ekstern finansiering, er man avhengig av at senteret i utgangspunktet har knyttet til seg faste ansatte som kan utvikle, igangsette og utføre disse. Jeg vil derfor uttrykke støtte for en styrket basisbevilgning til Senter for samisk helseforskning, slik at senteret kan utlyse stillinger der de kan ansette flere fagfolk fast. Det vil gi mer stabilitet og kapasitet. En slik utvikling for senteret synes nødvendig for å ivareta det nasjonale oppdraget fremover.
