Av: Per Elling Braseth-Ellingsen, Ordførerkandidat Hábmera Gårobelludahka / Hamarøy Venstre

La meg starte dette innlegget med å si hvor min grense for uakseptabel språkbruk om andre Hamarøy-væringer går. Når styret i Hamarøy Frp uttaler at det samiske språket, mentaliteten og kulturen skaper mistrivsel, og ønskes "terminert" i kommende kommunevalgperiode, melder de seg ut av enhver normal politisk diskusjon. Det er en beskrivelse av sambygdinger og Hamarøy jeg verken kjenner igjen eller vil ha.

For i Hamarøys kirker, i kulturinstitusjoner, på arbeidsplasser, på skolene, i barnehagene, i idrettslagene, i butikken, i kommunestyret, i foreldregruppene. Der er det ulike blandinger av samiske, ikke-samiske, skap-samiske, skap-usamiske, nordlandske , sørnorske, utenlandske personer. Tenk over det: Forskjellighet er noen ganger utfordrende, men også forfriskende og eventyrlig. Det er i møtene mellom det ulike at det skjer nyskaping. Det er Hamarøys mangfold i natur og kultur, det samiske og det norske, ung og gammel, innfødte, tilflyttere og innvandrere - det er det som er Hamarøy. Det er dette som har gjort meg hamarøyisert! En som ser muligheter i mangfoldet vi lever i.

All overgang er vanskelig. En kommunesammenslåing skjer ikke uten friksjon. Mer enn å klage over friksjon, er jeg opptatt av at vi lærer oss å anerkjenne uenighet og støy som en del av alt kommunalt liv og snakke om konfliktstoff på ordentlige måter. Men dette mener vi også, og mange med oss: Kommunesammenslåingen var et friskt pust,  – kortene ble lagt på nytt, og nye veier har åpnet seg for kommunens innbyggere, til og med et vakkert nytt offisielt navn til Hamarøy: Hábmer.

Innbyggere som blir, ungdom som flytter tilbake, gjør det fordi de har kjent og kjenner seg trygge, likeverdig behandlet, sett og respektert, med mulighet for meningsfull fritid og fellesskap uavhengig av bakgrunn. Det er her det gode styret av kommunen kommer inn, det er dét kommunens politikere og administrasjon skal arbeide for å oppnå – det er dét Hamarøy Venstre og jeg har tenkt å arbeide for.

La oss ikke lukke øynene for utfordringene, men la oss aldri miste av syne mulighetene og veien framover for Hábmer, denne merkelige og vakre kommunen vi bor i. La oss alle bli hamarøyisert.