Vilde fra Oppeid fikk angst da hun var ungdom. Nå hjelper hun andre unge som sliter, som frivillig i «Jentevakta». Foto: Privat

Bruker egen erfaring som frivillig for "Jentevakta"

Da Vilde (23) var barn og ungdom, opplevde hun en rekke negative tanker og følelser som en dag skulle gå over til angst. I dag bruker hun både erfaringen og kompetanse i samtaler med barn og unge som har det vanskelig.


– Det startet tidlig hos meg. Jeg var ikke klar over det, men hadde onde tanker om meg selv. Jeg følte meg ikke vel, jeg var ikke glad i meg selv. Jeg holdt det inne lenge. Til slutt slo det seg ut i angst, sier Vilde Torgersen Nilsen til NordSalten Avis.

Vilde forteller at det var mange ting som spilte en rolle for hennes psykiske helse. Men hun legger særlig vekt på konsekvensene sosiale medier gav hennes selvbilde.

– Det er litt med alderen, jeg var 12-13 år. Det var masse hormoner som medførte mye endringer. Jeg tilhører også den generasjonen som fikk internett i de årene. På sosiale medier fikk man plutselig presset, sammenligningsgrunnlag, og jeg sammenlignet meg ofte med andre, sier Vilde og legger til:

– Så har jeg alltid vært veldig pliktoppfyllende. Så kom ungdomsskolen, karakterer og presentering. Det var mange faktorer som spilte inn. Det ble litt for mye å håndtere samtidig.

Vilde sier at det til slutt var hennes mor som hjalp henne til å få mer hjelp.

– Jeg holdt alt inni meg, helt til det sa pang. Det var mamma som sa at, nå må du begynne å snakke og si hva det er som tynger deg, forklarer Vilde.

Jentevakta: Et utspring fra krisesenter

Vilde er fra Oppeid, men bor for tiden i Trondheim hvor hun tar en bachelor i Organisasjonspsykologi, HR og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Både studier og egen erfaring fra tidlige år, er noe hun i dag bruker som frivillig i «Jentevakta». Organisasjonen er et utspring av krisesenteret i Trondheim.

Jentevakta ble dannet i 2002 av unge jenter. De var opptatt av jenters rett til en egen seksualitet og muligheten til fri abort. De ville bort fra at jenter ble oppfattet som objekter, og sette fokus på usunne idealer og kroppspress.

– Den ble egentlig dannet som et tilskudd til jenter med det å kjenne sine rettigheter, info om lovverk, hvor man kan få hjelp, seksualitet, i akkurat det området. Så har det utviklet seg til å gjelde alle, forklarer Vilde.

Jentevakta er en telefon -og chattjeneste for unge, hvor både store og små problemer blir hørt. Det å lytte er noe Jentevakta er svært opptatt av.

– Alle vil møtes med forståelse. Det er viktig å lytte til, og anerkjenne følelsene de sitter på. Det handler om å prøve å hjelpe dem til å få profesjonell hjelp, og å veilede dem til hva de kan gjøre. Å lytte og gi forståelse, og anerkjennelse, til det de har opplevd etter beste evne.

«Jentevakta» gikk i 8.mars-tog i Trondheim i år. Barn og unge fra hele landet kan kontakte Jentevakta for både små og store problemer. Foto: Privat

Alvorlige meldinger fra barn og unge

Vilde forklarer at de møter ungdom i ulike livssituasjoner med forskjellige utfordringer, og at historiene di møter representerer livet på godt og vondt.

– Vi møter blant annet ungdom som er forelsket eller ensomme, har sin første kjærlighetssorg eller menstruasjon, som har ulike fysiske eller psykiske utfordringer/diagnoser som angst, spiseproblematikk, funksjonsnedsettelser og lignende, de som har hatt sex for første gang, eller som har vært utsatt for ulike traumatiske opplevelser for eksempel seksuelt overgrep eller selvmord, forklarer Vilde.

Hun sier at de som jobber i «Jentevakta» også blir tatt vare på. Det å være mottaker av alvorlige livssituasjoner, påvirker også dem.

– Noen historier er veldig sterke og preget av alvor. I noen situasjoner hvor det er fare for liv og helse inntrer vår meldeplikt - vi er forpliktet ved lov til å melde fra til ulike instanser. Selv er vi Jentevakter bare mennesker, og sterke historier og situasjoner preget av alvor setter naturligvis igjen et inntrykk hos oss. Vi har derfor en ordning som gjør at vi aldri skal være alene på vakt, og vi skal alltid skal ha noen å debriefe med på - og etter vakt, forklarer Vilde.

Prestasjonssamfunn: Uoppnåelig standard

På spørsmål om hvorfor hun tror så mange unge sliter i dag, er svaret entydig.

– Jeg tror samfunnet har utviklet seg til en slik retning at effektivitet og står høyt, og fortest mulig best, på kortest tid. Det er et prestasjonssamfunn, som jeg tror er en uoppnåelig standard folk setter seg. Man jobber etter det, så glemmer man at det ikke er mulig.

Vilde anser at de problemene hun hadde da hun vokste opp er noe som har forankret seg i henne, på godt og vondt.

– Det gjorde at det var veldig tøft i perioder. Jeg måtte selv søke hjelp. Det er opp og ned uansett, men det har fått en plass i min oppvekst. Det er en stor reise å bli kjent med seg selv, og å bli klar over at det finnes en psykisk helse også, og hvordan det påvirker deg og de rundt deg. Og hvordan man kan få det bedre, avrunder Vilde.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.