Av: styreleder Amund Eriksen og direktør Filip Mikkelsen, Árran.

Dette innlegget er opprinnelig et høringssvar til Nordland fylkeskommune, men publiseres også som debattinnlegg etter avtale med forfatter.

Árran julevsáme guovdásj AS (heretter benevnt Árran) viser til Nordland fylkeskommunes høringsnotat «Forslag til ny fireårig tilbudsstruktur for videregående skoler i Nordland perioden 2025-2029». 

Innledning

Árran som fag, kunnskaps og kompetanseinstitusjon med fokus på det samiske samfunnets behov i lulesamisk område, presenterer høringsinnspill knyttet til den foreslåtte endringen i videregående skolestruktur i Nordland, og da spesielt for KHVS. For KHVS vedkommende innebærer forslaget å fjerne studiespesialiseringstilbudene på vg2 og vg3-nivå og erstatte helse- og oppvekstfag med elektrofag- og datateknologi vg1.  

Dette høringsinnspillet legger særlig vekt på betydningen av å opprettholde og styrke det eksisterende tilbudet ved KHVS, det materielle grunnlaget for samisk samfunnsutvikling og næringslivets behov i Nord-Salten. 

Hábmera suohkan/Hamarøy kommune er med i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunen har igangsatt en rekke viktige tiltak for å styrke lulesamisk språk og identitet. Bl.a arbeides det nå med å opprette Drag skole som samisk profilskole. Både Drag skole og KHVS er sterke samiske kompetansemiljøer som burde støttes langt mer enn i dag. Fylkeskommunens forslag for KHVS vil trolig svekke grunnlaget for videreutvikling av det lulesamiske språkarbeidet. I tillegg vil det svekke tilgangen på samisk kulturkompetanse. KHVS spiller en meget viktig rolle for rekruttering til disse stillingene.

KHVS har fått i oppdrag å være samisk ressursskole for lulesamisk område og øvrige videregående skoler i Nordland. Bl.a. tilbyr KHVS programfaget «Samisk historie og samfunn» som eneste videregående skole i Nordland. Dette faget er som skreddersydd for det Sannhets- og forsoningskommisjonen etterspør, nemlig økt kunnskap om samisk historie og kultur.  Faget styrker samisk identitet og tilhørighet og er et viktig virkemiddel for å oppfylle fylkeskommunens egen målsetting i strategien som skal motvirke ungt utenforskap i Nordland (Divna.Aktan.Alle.sammen) . Her påpekes det at « Samiske unge skal kunne delta i samfunnet på egne kulturelle og språklige premisser».

Betydningen av KHVS for det samiske samfunnet

KHVS har gjennom sin status som videregående skole og samisk ressursskole spilt en avgjørende rolle i å bevare og videreutvikle lulesamisk språk og kultur. Lulesamisk er en av de mindre samiske språkene, og står i dag i fare for å forsvinne. Utdanningstilbud som skolen tilbyr er derfor essensielle for å sikre videreføring av språket til kommende generasjoner, og for å gi samiske ungdommer muligheten til å lære og leve i tråd med sin kulturarv.

Skolen er ikke bare en utdanningsinstitusjon. Skolen har et stort potensiale for å bli et betydelig senter for samisk identitet, hvor elevene får tilgang til et læringsmiljø som speiler deres kulturelle bakgrunn og språk. 

Dette er særlig viktig i en tid der mange samiske ungdommer opplever et press om å assimilere seg inn i majoritetssamfunnet, noe som kan føre til tap av språk og kulturell tilhørighet.

Samiske rettigheter og forpliktelser

Norge har forpliktet seg til å ivareta urfolks rettigheter gjennom internasjonale avtaler som ILO-konvensjon nr. 169 og FNs erklæring om urfolks rettigheter. Disse forplikter norske myndigheter til å sikre at urfolk, inkludert samer, har tilgang til utdanning på sitt eget språk, og at deres kultur og samfunnsstrukturer blir anerkjent og beskyttet. Som en konsekvens av disse forpliktelser angir Opplæringslovens § 6-2 eksplisitt rett til opplæring i og på samisk språk for videregående elever.  

Å svekke KHVS som videregående skole og samisk ressursskole kan oppfattes som et brudd på disse forpliktelsene og i verste fall føre til ytterligere marginalisering av det lulesamiske språket, samisk kultur i videste betydning og samisk samfunnsliv.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

juni 2023 la Sannhets- og forsoningskommisjonen frem sin rapport for Stortinget.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvordan fornorskingspolitikken har hatt dype og varige konsekvenser for det samiske folket, inkludert tap av språk, kultur og identitet. Rapporten fremhever at utdanningssystemet på alle nivåer har vært en sentral arena for denne undertrykkelsen, hvor samiske språk og kultur ble marginalisert og i mange tilfeller aktivt motarbeidet. For lulesamisk språk, som tilhører en av de minste samiske språkgruppene, har konsekvensene vært spesielt alvorlige, med fare for at språket kan forsvinne helt dersom det ikke tas grep for å sikre revitalisering og videreføring.

Rapporten påpeker også behovet for gjenopprettende tiltak som kan bidra til forsoning og styrking av samisk identitet. Utdanningsinstitusjoner spiller en nøkkelrolle i denne prosessen, da de har potensial til å være arenaer for kulturell revitalisering og språklig gjenoppbygging – jfr rapportens kap. 26.9.2 side 653.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport tydeliggjør at et av de viktigste tiltakene for å støtte opp om samiske samfunn er å sikre og styrke samiske utdanningstilbud. I dette ligger det en erkjennelse av at utdanning ikke bare handler om faglig kunnskap, men også om å styrke samisk identitet og selvfølelse i møte med en historie preget av undertrykkelse.

I lys av dette er det avgjørende at tilbudet ved KHVS skole ikke bare bevares, men også styrkes og utvides for å imøtekomme behovene til det lulesamiske samfunnet.

Árran vil bemerke at rapporten behandles i/av Stortinget 12. november 2024. Kommisjonen understreker at ulike samfunnsaktører som er berørt av kommisjonens granskning av fornorskningspolitikk og fornorsking, har et selvstendig ansvar for å ta et oppgjør med egen historie og praksis og slik legge til rette for forsoning. Offentlige institusjoner i alle samfunnssektorer og på alle forvaltningsnivåer bør vurdere hvordan de kan bidra til forsoning, i lys av de funn denne rapporten dokumenterer ( kap. 26.9 side 651)

Viktigheten av å opprettholde og styrke utdanningstilbud ved KHVS

Å redusere eller fjerne dagens tilbud ved Knut Hamsun videregående skole vil kunne ha negative konsekvenser for det lulesamiske samfunnet. Dette vil ikke bare begrense tilgangen til videregående opplæring på lulesamisk, men også svekke de samiske ungdommenes mulighet til å utdanne seg i et miljø hvor deres språk og kultur er i sentrum.

Det er også viktig å påpeke at skolen ikke kun er en ressurs for elever fra nærområdet, men også for samiske elever fra hele regionen. Den fungerer som en viktig arena for samiske ungdommer som ønsker å fordype seg i lulesamisk språk og kultur, noe som er essensielt for å sikre språklig og kulturell revitalisering.

Árran vil oppfordre både skoleeier og KHVS til å naturliggjøre samisk på skolen. Ved å naturliggjøre samisk vil det samiske fremstå som en dagligdags del av skolens virksomhet på KHVS. Dette kan forebygge negative opplevelser på flere områder:

Det samiske vil ikke oppleves som fremmed og unaturlig av ikke-samiske elever, men tvert imot. 
Det samiske vil være synlig og naturlig, og bidra til å bygge trygghet og tillit mellom samiske elever og skolens skolens virksomhet. 
I sum vil dette kunne gjøre skolen mer attraktiv å søke seg til for samiske elever.

Dette er viktig med tanke på fremtiden for det lulesamiske språket. Man trenger språkmiljø for å vedlikeholde og utvikle et lite språk som lever i et dominant norskspråklig miljø. Skoler i byer vil ha langt mindre grunnlag for å utvikle slike gode språkmiljø, fordi elevene er spredt på flere skoler og fordi det kan være vanskelig å få rekruttert samiskspråklig personale samtidig som det kan være vanskelig å gjøre skolen tilstrekkelig samisk i og med at skolene er store. Det er således ikke gitt at søkning til byskolene vil gjøre hverdagen lettere for samiske elever. Det aller viktigste er å bygge gode skoler i elevenes nærmiljø som oppleves som trygge og attraktive for elevene, og som også kan bidra til å forhindre fraflytting og frafall fra videregående utdanning, og samtidig bidra til bevaring og styrking av det lulesamiske språket. Derfor er det nødvendig at KHVS nå får ro til å utvikle seg, med et sterkt samisk perspektiv som en naturlig del av skolens virksomhet fordi den opererer i lulesamisk språkforvaltningsområde der lulesamisk og norsk er likestilte språk i samfunnet

Næringslivets behov i Nord-Salten 

Næringslivet i Nord-Salten er tydelig beskrevet og dokumentert i ulike sammenhenger og trenger derfor ikke ytterligere presentasjon. 

I Árrans nære geografiske område er det stor verdiskapning med mange store og veletablerte næringsaktører som opererer på det internasjonale markedet. The Quartz Corp AS er verdensledende og et industrieventyr i Hamarøy som sammen med øvrige store næringsaktører danner grunnlag for vekst og utvikling. Denne veksten vil også ha stor betydning for videreutvikling av Árran og bidra til rekruttering av personell med høyere utdanning. Et godt skoletilbud lokalt er helt avgjørende for denne rekrutteringen.  

Avsluttende merknader

1. Opprettholdelse og styrking av dagens tilbud

Det er avgjørende at dagens tilbud ved Knut Hamsun videregående skole opprettholdes og utvides. Det er avgjørende å:

• å opprettholde alle tre år innen studiespesialisering for at elevene kan fullføre sitt studieløp lokalt
• innføre elektro- og datateknologi gjennom den foreslåtte FOB (full opplæring i bedrift) 1+3 modellen som foreslått av KHVS
  Denne elektro- og datateknologimodellen vil være viktig for å møte den økende etterspørselen etter teknisk kompetanse i næringslivet Hamarøy og Nord-Salten. Ved å sikre en jevn tilførsel av kvalifiserte fagfolk, kan det lokale arbeidsmarkedet styrkes. Modellen gir også bedrifter muligheten til å tilpasse opplæringen gjennom FOB-modellen, slik at utdanningen blir bedre tilpasset deres konkrete behov. Dette vil både forbedre rekrutteringsmulighetene for bedrifter og sikre relevant opplæring for de ansatte. Totalt sett vil modellen bidra til en bærekraftig utvikling av det lokale næringslivet.
• å beholde Steigenmodellen

2. Styrking av den samiske ressursskolen

Árran anmoder om en ytterligere styrking av Knut Hamsun videregående skole som samisk ressursskole. Dette fordrer økte ressurser til språkundervisning, planleggingsressurser samt utvikling av nye utdanningsprogrammer som imøtekommer behovene til samiske elever i regionen.

3. Økt samarbeid med samiske institusjoner

Det bør legges til rette for tettere samarbeid mellom KHVS, Drag skole og Árran. Dette vil bidra til å sikre en helhetlig og koordinert innsats for å styrke lulesamisk språk, kultur og samfunnsliv.

4. Sikring av samisk medbestemmelse

For å sikre at samiske interesser og behov blir ivaretatt i videregående opplæring og den videre prosessen, bes Nordland fylkeskommune på selvstendig grunnlag vurdere nødvendigheten av konsultasjoner med samiske miljøer og elever iht Samelovens bestemmelser. Dette vil sikre at eventuelle endringer i skolestrukturen skjer i samsvar med de behov og ønsker som eksisterer i det samiske samfunnet.

5. Árran og KHVS som samiske samfunnsaktører

Árran som samisk fag-, kunnskaps- og kompetanseinstitusjon og derigjennom en sentral aktør for å sikre og utvikle lulesamisk språk, kultur og samfunnsliv er beredt til å bidra til samfunnsutvikling i området. 

Dette høringsinnspillet kan også tjene som grunnlag for en videre drøftelse om hvordan Nordland fylkeskommune best kan ivareta både utdanningsbehovene og de språklige og kulturelle rettighetene til det lulesamiske samfunnet i tiden fremover.

KHVS spiller en sentral rolle i det lulesamiske samfunnet, både som et utdanningssenter og som en bærer av kultur og språk. Dette er ikke bare et spørsmål om utdanning, men også om å ivareta en viktig del av vår nasjonale arv og oppfylle Norges forpliktelser overfor urfolkene i landet.

Árran håper at dette høringsinnspillet blir tatt med i betraktning når den nye videregående skolestrukturen for Nordland utformes, og at det vil bidra til en langvarig løsning som er til det beste for både KHVS, næringslivet og hele samfunnet i området.