Illustrasjonsfoto: Privat.

Kreative faktorer

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av Arvid Nødtvedt, innbygger.

Skole og barnehager har bemanningsnorm

Jevnført med helse- og omsorgstjenesten forstår man hvorfor der ikke er minimumskrav som norm, da denne tjenesten er så omfattende. H&O sin «norm» for hvor man ligger på skalaen god/dårlig heter pleiefaktor.

Langtidsopphold på sykehjem kan ha flere avdelinger, av flere eksempelvis demens. Vi kan tenke oss at det er situasjonsavhengig hvordan personalet brukes til enhver tid. Pleiefaktoren kan dermed variere mellom avdelingene, da oppstår divergerende pleiefaktor.  

Ved sammenligning mellom kommuner må faktoren være etter samme mal, men er sammenligningen mellom kommuner der alle strever økonomisk kan ikke svaret brukes ukritisk. Den speiler nødvendigvis ikke situasjonen i egen kommune. Vi vet at det er flere forhold som påvirker trivsel og velvære både for betjening og pasienter:

Fremmende faktorer, hemmende faktorer, stimulerende faktorer, miljøfaktorer og fremmede (uventede) faktorer som alle trekker i den ene eller den andre retning. Enhetsleder, avdelingsleder, vaktmester, kokk eller renholder inngår ikke ved beregningen av faktor. Organisering og ledelse inn i en slik sammensatt enhet er selvsagt krevende. 

Beregning av pleiefaktor
Er der 10 pasienter og 10 pleiere så er faktoren 1. Dele antall årsverk på antall beboere.
(Prosentstillinger må omregnes til årsverk)
Landsgjennomsnittet (ikke byer) er på om lag 0.7. En faktor på 1 regnes som godt.    

Forskjell i bemanning ved 10 pasienter: (eksempel)
10 pasienter og   7 pleiere = 0.7
10 pasienter og 10 pleiere = 1
10 pasienter og 11 pleiere = 1.1

  • Økning i pleiefaktor fra 0.7 til 1.1 ved 10 pasienter gir dermed 4 ekstra sykepleiere  
  • Steigen kommune har oppgitt pleiefaktor for langtidsopphold på 1.1
  • Hva er beregningsgrunnlaget (elementer) for pleiefaktoren?
  • Hvor bør pleiefaktoren ligge for Steigen kommune for å gi (ikke god nok) men verdig eldreomsorg?
Langtidsopphold på sykehjem 

Pasienter som er innvilget langtidsopphold er kommet i en skjellsettende fase i livet der en møter ukjente dager og fast tilrettelagte rutiner. Han/hun gir av sitt personlige domene til andre, og ansvar blir fordelt i et 3-parts forhold:
Pasienten selv, helsetjenesten og pårørende. I en slik sammenheng er det vesentlig at alle parter hører hverandre. Økonomiske forhold og praktiske konsekvenser ved en slik forandring for våre eldste krever metodisk behandling og oversiktlige avtaler.  
 
Egenandel for langtidsopphold:
(Beregningsskjema)

Dette skal vise:

  • Hvor opplysninger er innhentet (offentlig/ egenerklæring o.a.)
  • Utregning av egenandel
  • Hva egenandelen skal inneholde (ytelser)
Forevisning av:
«Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester» må bli tradisjon i forholdet mellom helsetjenesten og pasient/pårørende.

Avslutningsvis:
«Verdighetsgaranti» «Forsvarlighetsprinsippet» «BEON» og «Kreativ omsorgstrapp» kunne også være fristende å pirke i. 

Men hva hjelper det egentlig å stirre seg blind på all verdens reformer, garantier, prinsipper, meldinger eller kreative faktorer: Hvor mye av dette når frem til brukeren? Om vi heller bare stikker fingeren ned i snøen og tenker: Her står vi, der går vi! Og spør: hva hender? «Det enkleste er ofte det beste»

Forordninger av ulikt slag har en tendens til å bli silt gjennom en kreativ tolkning faktor av eksperter og sakkyndige. Det jobbes med en «Bo trygt hjemme-reform» - Regjeringen kommer med den i løpet av året. 

Nasjonen venter i spenning...

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.