Av: Arild Pettersen Inga, førstekandidat Vesthavet, Arbeiderpartiet / Bargiidbellodat
I Tysfjorden rulles det nå ut en ny runde med forslag, møter og kartfestede planer – denne gangen om marint vern. Igjen er den samiske befolkningen i området satt på gangen mens prosessene går sin gang. Vi har sett dette før, og vi vet hvor det ender: med at storsamfunnet hevder at lokalbefolkningen er «involvert», mens vi egentlig bare har vært tilskuere til beslutninger andre har fattet over våre liv. Som lokal rettighetshaver og etterkommer av dem som har bodd og brukt dette området i generasjoner, gjør det vondt å se at den samiske befolkningen nok en gang er i mindretall i en prosess som i realiteten handler om vår fremtid.Det er ikke bare urettferdig – det er i strid med sameloven og med den konsultasjonsplikten som skal sikre urfolk medbestemmelse. I arbeiderbevegelsen snakker vi ofte om fellesskap, om rettferdig fordeling av makt og om kampen mot undertrykkelse. Disse verdiene må også gjelde her. For vi kan ikke si at vi står for solidaritet og samtidig godta at samiske samfunn i Tysfjorden stadig blir skjøvet til side i avgjørelser om deres egne områder. Vi kjenner denne historien: fredningsforslag, nasjonalparkutredninger, utmarksdommer og nå marint vern. Hver gang lover man at det er «for naturens skyld». Men hva med kulturen? Hva med menneskene? Hva med retten til å bo, bruke og forvalte fjorden på egne vilkår – ikke som et museum, men som et levende lokalsamfunn? Kommunens arealplan og kystsoneplan gir allerede et godt grunnlag for å ta vare på naturmangfoldet. Det er ingen motsetning mellom vern og bruk – hvis vi lar dem som faktisk bor her, være med og bestemme. Men det krever respekt for kunnskapen og rettighetene som bor i samiske samfunn. Derfor har Arbeiderparti (Bb/AP) gjort det klart at vi ikke vil foreslå noen navn til det lokale arbeidsutvalget for verneplanarbeidet før det er gjennomført konsultasjon med de lokale samiske rettighetshaverne. Det er et krav som handler om mer enn prosedyrer. Det handler om respekt. Om rettferdighet. Og om å lytte før man handler. Samtidig registrerer vi at folkeretten ikke er nevnt i mandatet til utvalget som skal utnevnes. For et slikt utvalg vil kunnskap om folkeretten være selve bærebjelken for det arbeidet som skal gjøres i denne saken. Når Statsforvalteren «jukser» med konsultasjonene, samtidig som man hopper bukk over folkeretten i mandatet til utvalget, så er det all grunn til å stoppe opp og rygge tilbake til start.
