Av: May Valle

DEL 1

Til kommunestyrets medlemmer og andre interesserte

Til kommunestyrets møte 22. mai foreligger en interpellasjon om legetjenesten. Jeg håper kommunestyrets medlemmer engasjerer seg i debatten. Jeg har forsøkt å sette meg inn i hva legeflukten skaper av utfordringer, og vil dele dette med dere.

Noen fakta:

At flere leger på kort tid forlater kommunen, betyr at flere mister sine fastleger. Det skaper uro og bekymring om hvordan vi som bor i kommunen kan forvente at legetilbudet vil være i fremtiden. Det har vært omtalt i avisen at to leger forlater kommunen. Faktum er at også en tredje lege har sagt opp.

Kontrollutvalget fikk i møtet 12. mai en uhyre kort orientering fra leder av familie- og helse om bemanning og organisering av legetjenesten.

Det ble redegjort for antall legehjemler: 5,5 fastlegehjemler og 0,5 kommuneoverlege, samt to stillinger som legevaktleger i Nordsjø-turnus – tilsvarende 1,2 stillinger. I tillegg kommer to LIS1-leger (leger under spesialisering som det gis statlige kompensasjonsmidler for).

Det ble klarlagt i møtet at andre funksjoner som sykehjemslege og helsestasjonslege inngår i de 5,5 fastlegestillingene, slik at dette ikke bare er pasientrettede fastlegehjemler.

To av de ledige stillingene er utlyst. Det ble sagt at stillingen som ble lyst ut i mars – med 50 % fastlege og 50 % fagleder – ikke var besatt, og at man nå vurderer hvordan dette skal løses. Det er nå ansatt lege i en av de ledige fastlegestillingene. Vedkommende er gitt en Nordsjøturnus som midlertidig løsning, varende til senest 1. januar 2026. Det betyr at vedkommende i denne perioden kun tidvis vil være fysisk til stede på kontoret. Ordningen ble ikke utdypet.

Det ble spurt om man nå la andre verdier til grunn ved ansettelse og organisering av legetjenesten enn det som tidligere har vært – med ønske om bosetting, kjennskap og kunnskap til samisk kultur og språk. Leder for familie og helse svarte da at det måtte andre svare på. Det ble deretter ikke stilt flere spørsmål.

Situasjonen er nå slik at vi har to legekontor, ett på Drag og ett på Oppeid, som skal betjenes av tre stedlige leger og én lege i Nordsjøturnus. Det er to legehjemler som er ledige, hvorav det er uklart hva som skal gjøres med disse. I møtet ble det sagt at det var én stilling ledig. Dette blir feil. Det er faktisk to ledige stillingshjemler for fastleger.

Tilknyttet legetjenesten er det flere ledere: leder for familie- og helse er i 100 % stilling, og er også leder for helsesøster og psykiatri. I tillegg er det en kontorleder i 50 % stilling med ansvar for turnus, og fire helsesekretærer (400 %).

Statsforvalterens tilsyn:

Kommunen har i 2024 hatt tilsyn fra Statsforvalteren. Kommunen er gitt en rekke utfordringer som det, ifølge leder for helse og familie, arbeides med. Rapporten fra tilsynet er datert mai 2024. Sitat fra rapporten:

«I intervjuer kom det frem at legevakttjenesten har vært uten leder i lengre perioder, senest frem til mai 2023.

Det var ikke utarbeidet funksjons- eller stillingsbeskrivelser for lederstillinger i helse og omsorg. Det er heller ikke fremlagt en oppdatert funksjonsbeskrivelse for kommuneoverlegen.

Det er ikke etablert faste samhandlingsarenaer mellom kommuneoverlegen og lederlinjen i helse og omsorg.

Det ble i intervjuer oppgitt at kommuneoverlegen tilkalles ved behov, men har faste oppgaver tilknyttet smittevern, miljørettet helsevern og tvang i psykisk helsevern.»

Fra rapporten:

«Det er ikke etablert faste samhandlingsarenaer mellom kommuneoverlegen og lederlinjen i helse og omsorg.»

Min kommentar:

Opplysningene som er gitt om antall stillingshjemler samsvarer også med det som omtales i tilsynsrapporten fra Statsforvalteren. Imidlertid påpeker Statsforvalteren i sin rapport at det er manglende funksjons- og stillingsbeskrivelser for lederstillinger i helse og omsorg.

Hvem har ansvar for hva? Og hvorfor ønsker ingen å ta på seg vervet som tillitsvalgt for legene? Hvordan ivaretas det legefaglige aspektet ved ansettelser og rekruttering?

Hvem er det som vurderer legesituasjonen – antall legehjemler, ansettelser, ansettelsesform etc.?

Det vi vet, er at vi på kort tid har mistet tre leger som alle trivdes i kommunen, bidro på ulikt vis også på fritiden, og var en del av samfunnet. Det ga de beste forutsetningene for å ha den merkunnskap om familie og sosialt liv som trengs for å kunne yte den beste hjelpen til pasientene.

I stedet for å arbeide for å beholde disse legene, uttaler kommunedirektør og leder av helse og velferd at det er beklagelig – men også gir en mulighet for å bryte kulturer og skape mer effektivitet.

Og jeg spør meg: Hvordan skal legene bli mer effektive – med kortere behandlingstid til hver pasient? Er det mulig i vår flerkulturelle kommune, med ulike språkbarrierer, og der både Tysfjordsaken og urett mot den samiske og kvenske befolkningen er et krevende bakteppe?

For å løse opp i den situasjonen vi nå står i, er det helt nødvendig at man retter fokus mot det Statsforvalteren har påpekt: manglende lederskap, manglende lederinstrukser og funksjonsbeskrivelser.

Mange opplever at de må tie. Med det går både kreativitet og nytenking tapt.

Når det heller ikke er skapt arenaer for samhandling, forsterkes dette – og vi står i fare for å miste alle legene våre. Dersom det stemmer at kommuneoverlegen skal ha kontor på HIS, høres det ut som at man ikke vet hva man gjør. Det vil i så fall bety ytterligere splitting i et fagmiljø som man tradisjonelt ønsker å samle, og som i dag er splittet på to kontorsteder.

Hvor blir det av den kollegabaserte veiledningen som vanligvis skjer – i mer eller mindre formell form – i et arbeidsmiljø med felles matpause?

Kan de rariteter man hører uttalt, komme av at man har ledere som ikke vet hva som er deres egentlige funksjon? Her må det ryddes opp.

DEL 2

KOMMUNAL SÅRBARHET – BEREDSKAP

Et annet forhold som er viktig å nevne, er de kravene til beredskap som kommunene har fått. Med vår beliggenhet er det særlig viktig å ha dette i fokus.

Fra Statsforvalterens rapport:

«Det foreligger ikke etablerte rutiner for å følge med på driftsdata. Det etterspørres ikke kvalitetsindikatorer eller data for driften på noen av nivåene i lederlinjen.

Ved tilsynet fremla kommunen et utdrag av en sårbarhetsvurdering som kommuneoverlegen har skriftliggjort.

Ledelsen har ikke utarbeidet en fullstendig ROS-analyse for tjenesten.
Det gjennomføres ingen årlig gjennomgang av legetjenesten.»

Min kommentar:

Til det siste punktet kan det bemerkes at allmennlegene i Hamarøy og Steigen laget en felles beredskapsplan for kommunene i november 2023. Planen ble godkjent av Steigen kommunestyre – men vi kunne lese i Avisa Nordland at leder for helse og velferd, Jorunn Ervik, og ordfører Britt Kristoffersen satte foten ned for planen.

Jeg er usikker på om den i det hele tatt ble forelagt kommunestyret. Men jeg mener at planen kunne bidratt positivt i ROS-arbeidet. Det er viktigere enn noen gang å rette oppmerksomheten mot beredskap – noe kommunestyret bør ha med som moment i sitt arbeid.

Fra rapporten ser vi at kommuneoverlegen tidligere var involvert i ansettelses- og rekrutteringsprosesser frem til 2023. Hvordan det er i dag, vet jeg ikke, men jeg har forstått det slik at legene ikke har noen stedlige tillitsvalgte. Det sies at det er vanskelig å rekruttere noen til den funksjonen under rådende forhold.

Imidlertid er det bekymringsfullt – både for kvalitet, trivsel og «bli-lyst» – når Statsforvalteren fremhever følgende:

«Det er ikke etablert faste samhandlingsarenaer mellom kommuneoverlegen og lederlinjen i helse og omsorg.»

Og jeg spør: Hvordan kan man sikre et godt og forsvarlig legetilbud i kommunen – et tilbud som er en del av lokalsamfunnet, som kjenner både pasientene og omgivelsene, og som ivaretar faglig så vel som organisatorisk samarbeid?

Utfordringene må tas på alvor – før vi risikerer å stå igjen med kun Nordsjø-turnusleger over hele linja!