Meninger:

Lulesamisk språkkrise - Det fatale kan skje

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Foto: Nordland fylkeskommune.

Av Lennart Mikkelsen, styreleder i Árran Julevsáme guovdásj (Árran lulesamisk senter) og Vuonak mánájåroj as.

Vi har vært i kontakt med offentlige myndigheter, Sametinget, Hábmera suohkan/Hamarøy kommune om å finne en løsning for fortsatt drift av Vuonak mánájåroj. Så langt har vi ikke lyktes. Det er nå stor fare for at den eneste førstespråklige lulesamiske barnehagen må innstille driften. Det er lokalt ønske fra Stiftelsen Árran, foreldre og ansatte m.fl. om at barnehagen drives videre.

Det utspilles derfor lulesamisk språkkrise, ved at Samedigge/Sametinget og Hábmera suohkan/Hamarøy kommune, og statlige myndigheter ikke har funnet å kunne bidra til å opprettholde det aller viktigste språkprosjektet - Vuonak mánájåroj som er truet med nedleggelse. Krise for det lulesamiske språksamfunnet. Det er mange som blir berørt, spesielt lulesamiske barn som skal være fremtidens språkbærere. Konsekvensen for ikke å bidra, når språket er i en sårbar situasjon kan bli mange. Det vil definitivt gi ringvirkninger i flere år fremover, og kanskje for alltid. Det er dette vi nå er vitne til, og er uten sidestykke i NSRs historie, og trolig første gang i Sametingets historie at man velger nei til et så viktig språkprosjekt. Det paradokset er at i Beaiveálgu- erklæringen står det «I denne sametingsperioden vil samarbeidspartene prioritere å løse de akutte utfordringene (min understreking) i de viktigste arenaene for språkutvikling, nemlig barnehage og skole». Sámi allaskuvla sine forskere og SáMOS prosjektansatte mener at den jobben som gjøres i Vuonak mánájåroj er en av de beste i Sápmi. 

Det er dette NSR og flertallet i Samedigge sier nei til. Og hvor var/er NSR? De som skulle være de første til å kjempe for at samisk språk er blant de viktigste bærebjelkene i det samiske samfunnet, og at språket bærer i seg vår samiske kultur, kunnskap og verdier. I dette tilfelle er det kanskje på sin plass å nevne Greta Thunbergs metafor om politikken, bla, bla, bla. Mener de virkelig at det ikke angår Sametinget, om så er tilfelle, må det komme klar beskjed om dette til det lulesamiske språksamfunnet. Det er alarmerende for fremtiden til lulesamisk språk. Jeg finner ikke en eneste vettig grunn til ikke å støtte en så viktig sak. Dette smerter langt inne i mitt samiske hjerterota. Utenforskap blir utfordrende.

I tillegg til utfordringer innenfor drift av samisk barnehage, har Drag skole de samme utfordringer, og krisestemning som i Vuonak mánájåroj. Det vil være en tragedie for språk og kultur, vi tør nesten ikke tenke tanken på akkurat det. Fatalt. Det er ordet Marita Mikkelsen lærer på Drag skole bruker, når hun forklarer hva det vil bety hvis det det blir slutt på samisk undervisning på Drag skole i Hamarøy kommune. Fjernundervisning blir neste. Sametingets svar til det fatale som holder på å skje, er å etablere en samisk forskerskole.

Sametingsrådets behandling av saken Vuonak mánájåroj virker å være en trenerende prosess -enn satsing på lulesamisk språkutvikling. Etter mange skriftlige henvendelser til Sametinget. Det første for et års siden, om de økonomiske utfordringer/situasjonen til Vuonak mánájåroj, var det med viss forventning om bistand, engasjement og dialog om utfordringene. Men nei, ikke engang et eneste skriftlig svar hva de mener om saken. Det eneste som er registrert er muntlig tilbakemelding fra ansvarlig sametingsråd, med beskjed at det er en alvorlig sak. I brev av 8.mars 2022 fra Vuonak mánájåroj til Sametinget, Kommunal-og distriktsdepartementet og Habmera suohkan/Hamarøy kommune, med invitasjon til å komme til Drag, ta tid til gjennomgang av situasjonen, og finne ut om det vil være håp for vårt hjertespråk. Ingen svarte på dette. 

Hadde ventet en mer åpenhetskultur fra Sametinget med berørt part. Det å ikke ha dialog om sak/saker er med på å svekke det samiske demokratiet, og har betydning for enkeltpersoner og samiske lokalsamfunn. Det kan også stilles spørsmål om det er allmenn fremgangsmåte fra rådets side, eller gjelder det bare Árran. Dette kan i verstefall kunne defineres som overtramp. 

Oppstått situasjonen, om det ikke blir løsning, vil mest trolig bety tilbake til «Fredly» standard for lulesamiske barnehagebarn -tidsmessige lokaler er ikke det viktigste, samisk kan læres hvor som helt. Lykkes vi ikke denne gang, er jeg redd at det fører oss inn i ny fornorskningsperiode for lulesamisk språk (jfr også skolesaken). Det er å tilføye at Vuonak mánájåroj ble tildelt 900 000,- i prosjektstøtte fra Sametinget i 2021. Vi har fått muntlig tilbakemelding om at det kan søkes om omdisponering av rest 450 000,- som kan nyttes til drift. Utover det har vi behov for 450 000,- for å drifte barnehagen barnehageåret 2023.

I Sametinget er Nordkalottfolket de eneste som har forstått den akutte situasjonen som Vuonak mánájåroj er i, og hvilken betydning språket har for barn som skal være fremtidige språkbærere. De har i behandling i Plan- og finanskomiteen om Sametingets reviderte budsjett 2022, foreslått at det avsetts midler til Vuonak mánájåroj for akutt hjelp for 2022.