Siste
Mathilde Tybring-Gjedde, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, stortingsrepresentanter (H) og medlemmer av Høyres programkomité. Foto: Privat

Medier uten grenser

Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Mathilde Tybring-Gjedde, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, stortingsrepresentanter (H) og medlemmer av Høyres programkomité.

Hvorfor er det god omsorg å beskytte barn mot skadelig innhold og produkter i den fysiske verden, men feil å gjøre det i den digitale?

Det er gledelig å se at vårt forslag om å innføre en 15 års-aldersgrense i sosiale medier har skapt mye debatt. Det finnes utvilsomt gode argumenter både for og mot en slik aldersgrense, men flere av motargumentene holder ikke vann.

De siste årene har vi sluppet barna våre løs i et digitalt eksperiment som vi først nå begynner å forstå konsekvensene av. Vi har gitt barn ned i 9-10-årsalderen fri tilgang til arenaer med innhold som åpenbart ikke er laget for dem.

PST advarte forrige uke om at ungdommer ned i 12-årsalderen er eksponert og involvert i ekstremt innhold på TikTok, som de mener bidrar til radikalisering. Det er snakk om deling av innhold med grov vold og hyllester til massemordere som Anders Behring Breivik. Ønsker vi at barn i 10-12-årsalderen skal være på slike plattformer?

De aller fleste styrer heldigvis unna slikt innhold, men vi vet likevel stadig mer om hvordan smarttelefoner og sosiale medier går utover søvn, konsentrasjonsevner, leselyst, selvbilde og sosialt samspill og ferdigheter. Den endeløse scrollingen har en kostnad. Noe må gjøres.

I den fysiske verden skjermer vi stadig barna våre for skadelig innhold og produkter. Alstadheim i Aftenposten peker på at den kriminelle lavalder er 15 år, men vi setter likevel aldersgrenser for kinofilmer, moped, bilkjøring, alkohol, tobakk og solarium – for å nevne noe.

Plattformene har i teorien en aldersgrense på 13 år. Den er lett å omgå. Og når «alle» er på sosiale medier, er det i praksis umulig for foreldrene å utøve sitt foreldreansvar. Løsningen er å sette en håndhevbar aldersgrense. BankID bekrefter at det er fullt mulig å lage en verifiseringsløsning som ivaretar personvernhensyn.

Som samfunn har vi plikt til å beskytte barn. Vi står ved et veiskille hvor vi kan overlate barna til techgigantene og algoritmene, eller hvor vi kan enes om at det må finnes en strengere myndighetsbestemt aldersgrense for å være til stede i den parallelle digitale verdenen. 

Det er ikke vanskeligere enn det.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.