Vi må være proaktive i omsorgspolitikken, slik vi bør være på de fleste andre samfunnsområder. Det er verken bærekraftig for kommuneøkonomien eller trygt for innbyggerne å vente til behov og kriser oppstår før vi handler. Akutte løsninger blir ofte både dyrere og dårligere. Det ser vi allerede med utfordringene vi har og må løse per dags dato. Som høyt merforbruk og sykefravær. 

Vi vet at vi går inn i en tid med flere eldre og færre yrkesaktive. Vi vet eksempelvis at antallet mennesker med demens vil øke betydelig i årene som kommer. Og vi vet allerede at rekruttering av helsepersonell er en utfordring. Da både kan og må vi handle nå. 

Det kan heller ikke være slik at familiene skal bære omsorgsansvaret alene når det offentlige tilbudet ikke strekker til. Når eksempelvis sykepleiere og annet helsepersonell må redusere egen yrkesdeltakelse for å ta vare på pleietrengende familiemedlemmer, taper både den enkelte, helsevesenet og samfunnet. 

FrP ønsker nasjonalt en statlig finansiering av eldreomsorgen, slik at behovet til den enkelte, og ikke kommuneøkonomien, avgjør hvilket tilbud innbyggerne får. Men inntil en slik løsning er på plass, kan ikke Narvik sitte stille og vente. Vi må selv utvikle løsninger som gjør oss best mulig rustet. 

Narvik FrP mener tiden er inne for å tenke nytt om omsorgsmodellen. Offentlig sektor, private aktører, frivilligheten og eventuelt andre relevante, må alle spille på lag dersom vi skal lykkes. 

Et viktig grep mener vi er å tette gapet mellom det å bo hjemme og det å flytte på sykehjem. Vi trenger et reelt mellomtrinn i form av tilrettelagte utleieleiligheter med trygghet, fellesskap og nødvendige tjenester, på sikt helst i alle kommunens bydeler. Dette må være et lavterskeltilbud tilgjengelig for alle, uavhengig av egenkapital. Det er ikke rimelig at mennesker i 80- og 90-årene skal måtte belåne seg over skorsteinen for trygge omgivelser og sosialt fellesskap. Det er heller ikke riktig at mennesker som har hatt hele sitt liv på ett og samme sted, skal måtte flyttes til steder de ikke kjenner, dersom det ikke er på eget ønske eller tvingende nødvendig. Vi bør legge til rette for at eldre kan bli boende i sine nærmiljøer så lenge som mulig, nær familie, venner og kjente omgivelser. 

Den forventede økningen i demenssykdommer gjør det nødvendig å planlegge nye bo- og omsorgstilbud allerede nå. Her kan ABS-området kanskje være et aktuelt pilotprosjekt, tilrettelagt før vi står i utfordringer vi ikke evner å løse reaktivt. Det bør en ny omsorgsmodell ta høyde for fra dag én. 

Derfor ønsker Narvik FrP et mulighetsstudie som blant annet, og ikke uttømmende, avklarer: 

● Hvem som bør eie og utvikle byggene – kommunen, private aktører eller andre 

● Hvordan finansieringen kan organiseres mest mulig effektivt, inkludert brukerbetaling, for bolig og tjenester 

● Hvordan oppgavene kan fordeles mellom offentlige, private og frivillige aktører 

● Kan private ta seg av bygg, måltider, vaktmestertjenester og sosiale aktiviteter og ev annet, slik at kommunens fagarbeidere i størst mulig grad kan konsentrere seg om det medisinske 

● Hvilke samarbeidsmodeller som gir best kvalitet, kapasitet og økonomisk bærekraft 

● Hvordan kan frivilligheten integreres som en naturlig del av tilbudet 

● Hvilke andre aktører som kan bidra i en helhetlig omsorgskjede 

● Hva som skal til for fulldekkende tjenester og økonomisk bærekraft 

Et slikt mulighetsstudie bør utføres ute blant og med de som kan være relevante inn i en slik modell. 

Fremtidens omsorg utfordrer ikke bare kapasitet, men også måten vi jobber på. Vi må ta i bruk teknologi, velferdsteknologi og kunstig intelligens der det gir mer tid til mennesker, slik at helsepersonell kan bruke mest mulig av arbeidstiden på det som betyr noe: omsorg, nærhet og faglig oppfølging. 

Målet må være en omsorgsmodell som er bærekraftig for kommunen, trygg for innbyggerne og robust nok til å møte framtidens behov før de blir morgendagens kriser. Får vi utført et robust, bredt og godt nok mulighetsstudie her, kan vi kanskje få til en modell med overføringsverdi ut over egen kommune. Det er bedre å ta styring i dag, enn å rydde opp i flere kriser i morgen.