Av: Arvid Nødtvedt
Med bakgrunn i at det sysles med planer om samarbeid med Hamarøy kommune. Det er noe jeg undres over. Steigen og Hamarøy har mye til felles som kan sammenlignes. Begge har om lag 2700 innbyggere på et stort areal. Hamarøy 2000 km2 mot Steigens 1000 km2. Folketetthet for Hamarøy er 1 pr. km2, mot Steigen 3 pr. km2. Steigen er dermed tettere befolket på halvparten av Hamarøys areal, et eksempel på en forskjell som en umiddelbart kanskje ikke kan se betydningen av. I likhet med mange små utkantkommuner en stigende andel eldre i befolkningen. Selvsagt bør det bli samarbeid på områder som er nevnt, Ikke gi opp, det kan bli bra til slutt. SSB beregner at befolkning nasjonalt vil andel 65+ være en firedel (25%) i 2050. For Steigens del er 65+ i dag 696 personer som utgjør 26%. Tilsvarende for Hamarøy 28% Det vil si at man nå er der man nasjonalt venter å være om 27 år. Begge kommunene bruker nå rundt 40 % av budsjettet til hele helsetjenesten. Skulle tro at dette er noe man begynner å tenke på nå i forbindelse med et forpliktende samarbeid. Steigen har i dag 153 personer 80+ år. Fremskriver vi 75-80 (5 år) og 70-75 (10 år) får vi 312 om 5 år o 496 om 10 år. Etter fratrekk av dødsfall går man kanskje mot en dobling allerede om få år? Noe slikt må da få følger? Våger ikke å tukle med Hamarøys tall. Helsedirektoratet«Befolkningsframskrivinger viser at andelen eldre i befolkningen vil øke i årene frem mot 2030/2040 både i antall og andel, særlig etter 2025. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i Norge. Aldersutviklingen vil påvirke ulike deler av landet forskjellig, og kan bli særlig krevende for små distriktskommune.» «Mer enn halvparten av de over 80 år mottar omsorgstjenester, en eller flere». Hvilke ressurser rår vi over for å møte bølgen? At eldre bor lengst mulig i egen bolig er en genistrek. Et år lengre hjemme sparer sykehjemmet for 2.5 årsverk. Og så kan man legge til (eller trekke fra) kurdøgnprisen. Pårørende ser i dag til sine nærmeste i sine hjem etter en aktverdig (frivillig) tradisjon. Litt av denne «gevinsten» må komme hjemmeboende og deres pårørende til gode ved å legge til rette for bedre befordring, særlig for de eldste. At dette ikke er kalkulert inn i denne markante omlegging av tjenesten forbauser. Unnlater en dette kan det fort bli kostbart. Helseminister Jonas G Støre lanserte i 2012-2013
Meld. St. 29 (2012–2013) Melding til Stortinget
2.3.2 Nasjonal strategi for frivillig arbeid på hese- og omsorgsfeltet Støre skriver at fremtidens eldreomsorg ikke kan klare seg uten frivillige medhjelpere – Frivillig sektor. Frivillighet medfører små utgifter, er kortreist og bærekraftig. Det er sløsing ikke å se dette i sammenheng med kommuneøkonomi og lovbestemte tjenester som må oppfylles i dag, i morgen og på sikt. I denne situasjonen er det like mye om å gjøre at tjenesten har tilstrekkelig bemanning og gode arbeidsforhold, som at beboere/ pasienter får sine behov oppfylt. Frivillige kan dermed avlaste de faglærte med oppgaver som ikke krever faglig kompetanse, slik at de profesjonelle kan få utført sine oppgaver. Og frivillige finnes, men sier at det må være organisert. Dette var aktuelt i 2013, og like aktuelt i dag. Men nå er det gått 3650 «morgendager» og nå er det i tiden at en ikke unnlater å sette seg inn i dette. Det finnes masse om temaet, på Regjeringens sider, utredninger og meldinger. Politikerne flagget eldreomsorgen høyt, da venter en også at dette også preger høstens politikk og budsjettforhandlinger, og at budsjettet speiler noe av dette. Hvis ikke vil jeg ha stemmen min tilbake!