Når 6. februar, samenes nasjonaldag, markeres i Hamarøy og Bodø, er det mye bra på programmet, men jeg kan ikke unngå å kjenne på følelsen av at potensialet er langt større enn det som realiseres. Programmet speiler mye av det som har skjedd år etter år – trygt, men også forutsigbart. Jeg vet at det er mulig å løfte dette til noe mer.
I Bodø er det gledelig å se krasjkurs i samisk kulturhistorie og samfunnsliv med tidligere samiske veivisere, samt foredrag om lulesamisk musikk med Erling Urheim. Dette er innholdsrike innslag som både ivaretar historien og løfter frem dagens samiske stemmer. Selv om det var naturlig med et krafttak under fjorårets kulturhovedstadsår, burde ikke det bety en brå tilbakegang. I Hamarøy er det også lyspunkter. Når dette leses har ASVO i kjent stil hatt både skoler og barnehager på besøk. Veldig bra. Men programmet føles likevel slankere enn jeg skulle ønske. På den positive siden vet jeg at Árran hadde større ambisjoner enn det programmet viser. I en artikkel i vår avis skrev vi tidligere: I anledning samenes nasjonaldag 6. februar 2025 har Árran invitert H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra som hovedtaler.Direktør Filip Mikkelsen ved Árran forklarer i invitasjonen at valget av prinsessen som hovedtaler er nøye gjennomtenkt. – Vårt ønske er å ha en ung, kvinnelig hovedtaler for markeringen, skriver han. Selv om prinsessen ikke kommer, har Árran fortsatt en ung, kvinnelig hovedtaler: 12 år gamle Enny. Med stor sannsynlighet er hun den yngste hovedtaleren på samenes nasjonaldagsmarkering på Árran noensinne. Dette er et sterkt symbol for fremtiden og viser at unge stemmer løftes fram i det samiske samfunnet. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til språkuka i oktober for å finne inspirasjon til hvordan markeringen kan styrkes. Da fikk publikum blant annet oppleve foredrag om stedsnavn og tradisjonsmat, partering av rein og smake blodpannekaker, blodkams og blodpølse. Har heller ikke glemt kommunens storsatsinger Mihá kulturfest og «Vi e' her / Mij lip dáppe». Dette er eksempler på levende, engasjerende formidling av samisk kultur – hvorfor ikke bruke slike grep også i nasjonaldagsuka? Det vil også være enkelt å se over til Jokkmokksmarknaden for inspirasjon. Vi kan ikke – og bør heller ikke – ha som ambisjon om å konkurrere med en marknad som i år arrangeres for 420. gang. Den nære tilknytningen til nabokommunen over grensen gjør at noen alltid vil dra dit for å feire samenes nasjonaldag. Men langt fra alle har mulighet til det, både på grunn av reisetid og kostnader. Hva med en pop-up-kafé, slik man er vant til å se i byer som Bodø? Her kunne det vært plass til ulike kunstneriske innslag i dagene før, under og etter nasjonaldagen. Samiske artister bør være mulig å engasjere – men da må man være tidlig ute. Og hva med å servere skrei og annen lokal sjømat, i tillegg til det som «alltid» serveres, bidos?
