Av: Lars Filip Paulsen, leder av Høyres samepolitiske utvalg og 1. kandidat i Vesthavet valgkrets

Det samiske demokratiet er ungt, men i stadig utvikling. Sametinget ble opprettet for å gi det samiske folket en politisk stemme og sikre innflytelse i spørsmål som angår språk, kultur, næring og naturgrunnlag. Men i takt med sentraliseringen i Norge og økende fraflytting fra distriktene, står vi overfor nye utfordringer: Hva skjer når stadig mer av den politiske makten i Sametinget flyttes ut av både samiske kjerneområder og ut av det tradisjonelle samiske bosettingsområdet Sápmi?

I dag er det byene som dominerer samemanntallet i nesten alle valgkretser. I Nordre valgkrets er Alta størst, i Gáisi er det Tromsø, i Vesthavet er det Bodø, i Sørsamisk er det Trondheim - og i Sør-Norge er det Oslo som har flest manntallsførte. Bare i Østre og Ávjovárri er det de tradisjonelle samekommunene Tana og Kautokeino som har flest. 

Samiske velgere flytter, som alle andre, til byene – og særlig til hovedstaden. Sør-Norge er nå den største valgkretsen med sine 7 mandater. Det er en naturlig del av samfunnsutviklingen. Men samtidig utfordrer det balansen i det samiske demokratiet: Representasjonen i Sametinget følger hvor folk bor – ikke nødvendigvis hvor samisk språk og kultur og levesett fortsatt står sterkt. 

Ja, alle samer har individuelle rettigheter, men urfolksrettigheter er ikke generelle – de er territorielt forankret. Både gjennom ILO-konvensjon nr. 169 og norsk samerettsutvikling er det bruken av land og tilstedeværelsen i området som har gitt grunnlag for samiske rettigheter.

Rokker vi ikke ved selve grunnlaget for urfolksrettighetene når det samiske demokratiet får sitt flertall utenfor Sápmi? Og det handler ikke bare om juss. Hva skjer når den politiske makten flyttes bort fra reindriftsområdene, de samiske fjordene og språksterke bygdene – og inn i områder hvor samisk livsform ikke leves til daglig? Mister vi da ikke evnen til å beskytte nettopp disse levemåtene – og ikke bare beskytte, men sikre næringstilgang, bosetting og fremtid? 

Ta forståelsen av «vern» som eksempel. I byene, særlig sørpå, handler vern ofte om å si nei: nei til utbygging, nei til inngrep, nei til bruk. Men kan vi virkelig verne Sápmi ved å fjerne aktivitet? I samiske distrikter er det bruken som er selve vernet: Reindrift, fiske, utmarksbruk, ulike sijdda og samisk språk i dagliglivet er ikke trusler – de er grunnlaget for både rettslig og politisk vern.

Sametinget skal representere hele det samiske folket. Men dersom reell politisk kraft ikke lenger finnes i områdene hvor samisk språk og levemåter fortsatt står sterkt, mister vi mer enn balanse – vi mister grunnlaget for det urfolksdemokratiet vi har bygd opp.

Et annet demokratisk problem er at lulesamisk språk og kultur kan falle helt ut av Sametinget ved årets valg. Lulesamisk er ett av tre offisielle samiske språk i Norge, men dagens valgordning gir ingen garanti for at alle språk blir representert. I Vesthavet valgkrets – hvor lulesamisk område er – er det kun Høyres liste som gir en reell mulighet for lulesamisk representasjon.
Det vil være et demokratisk problem om ett av våre offisielle samiske språk faller helt ut av Sametingets arbeid.

Dersom Høyre kommer i posisjon etter høstens sametingsvalg, vil vi:

• Redusere Sør-Norge valgkrets fra dagens sju til fem mandater, for å sikre bedre geografisk balanse og representasjon fra samiske kjerneområder.
• Gjør disse to utjevningsmandater, som fordeles etter samlet stemmetall på landsbasis. Det vil sikre at alle stemmer teller mer likt – uavhengig av hvilken krets man bor.
• Vurdere utjevningsmandat med språktilknytning.

I dag ser vi at enkelte partier kan komme inn på Sametinget med så lite som 200 stemmer – og likevel få avgjørende innflytelse. Samtidig kan partier med 600–800 stemmer bak seg falle utenfor, fordi stemmene er "feil" fordelt geografisk. Med utjevningsmandater blir det mulig å sikre at representasjonen gjenspeiler stemmegivning.

Et mulig grep er også å innføre et utjevningsmandat med særlig hensyn til underrepresenterte språk og områder. Språktilknytning kan være ett av flere kriterier, og bidra til at for eksempel lulesamiske eller sørsamiske kandidater får plass – selv om de ikke når opp gjennom dagens kretsbaserte system. Det kan styrke både språkmangfoldet og legitimiteten i Sametinget.

Det siste vil være unødvendig dersom partiene konsekvent nominerer kandidater fra disse svake språkgruppene på ett av sine topplasser...