Samhold på og utenfor banen
Sametingspresidenten innledet sin nyttårstale med å trekke paralleller til Bodø-Glimts innsats mot Manchester United. Selv om laget ikke vant, viste de at det er samarbeid og lagånd – ikke størrelsen – som avgjør hvordan vi klarer oss.
– I lagarbeidet må det være plass til alle. Utenforskapet river i samfunnets pulsåre, sa hun og understreket behovet for å redusere de økende forskjellene i samfunnet.
Forsoning og sannhet
Hun trakk frem det historiske øyeblikket da Stortinget tok ansvar for fornorskningspolitikken. Beslutningen om å øke kunnskapen om samisk historie og styrke språk og kultur ble fremhevet som et lysglimt.
– Men vi må erkjenne at Stortinget ikke tok tak i de pågående konfliktene om land og vann. For mange er dette avgjørende for forsoning, påpekte hun.
Som eksempel på forsoningsarbeid i praksis løftet hun frem sjøsamiske Beate Bursta fra Havøysund, som med sin kofte viser hvordan man kan eie sin identitet etter generasjoner med fornorskningspolitikk.
Natur og rettferdighet
Sametingspresidenten uttrykte sterk bekymring for naturødeleggelse og brukte elektrifiseringen av Melkøya som et eksempel på politikk som undergraver samisk kulturutøvelse.
– Regjeringens beslutning ble tatt uten å rådføre seg med Sametinget eller samiske interesser. Det fortjener et tydelig rødt kort, sa hun.
Hun viste også til NRKs avdekking av hvor mye natur som forsvinner daglig – tilsvarende 20 fotballbaner – og understreket at kampen for fjorder, skoger og vidder er en kamp for alles beste.
– Valgene vi tar nå, vil avgjøre hvilken retning vi beveger oss som samfunn – og vi har ikke råd til å ta feil vei.
Hets, vold og overgrep
Talen tok også opp utfordringer i det samiske samfunnet, som hets, vold og overgrep. Sametingspresidenten roste Finnmark Fotballkrets’ kampanje «MII-MET-VI», som setter fokus på nulltoleranse mot hets og sjikane.
– På banen, som i samfunnet, bør innsats, ferdigheter og lagånd telle – ikke bakgrunn. Dessverre opplever samiske barn og unge fortsatt diskriminering, sa hun.
Hun oppfordret til åpenhet rundt vold og overgrep og la vekt på behovet for målrettet forebygging.
– I dette arbeidet har vi ikke råd til å feile. Vi må støtte de som rammes og skape trygghet for alle.
Styrking av det samiske demokratiet
Avslutningsvis pekte hun på veksten i Sametingets valgmanntall som et positivt tegn for det samiske demokratiet.
– Hjertelig velkommen! Dere styrker Sametingets grunnmur. Det samiske folket er drivkraften – hver og en av dere tar små og store valg som sikrer at språkene og kulturen vår overlever, sa hun.
Med økt støtte fra Stortinget har Sametinget nå bedre muligheter til å styrke det samiske samfunnet.
Et felles ansvar
Sametingspresidenten avsluttet talen med en oppfordring til alle om å ta del i arbeidet for en bedre fremtid.
– Når vi står sammen, har vi kraften til å finne et nytt tråkk. Våre tradisjoner og urfolkskunnskap er veivisere mot en bedre fremtid. Hver beslutning vi tar, hver innsats, betyr noe for vårt lag. Vi trenger deg, sa hun.
